Debatt

Kort sagt torsdag 23. februar

  • Redaksjonen

Klima, tall og kreftfare, utbygging på Grefsen, Dette er dagens kortinnlegg

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hagens fortsetter kampen mot vitenskapen

Carl I. Hagen hevder i Aftenposten 13. februar at hans skepsis til klimaforskningen er kunnskapsbasert – da må man spørre seg om hvilke kilder Hagen støtter seg på. Ettersom Hagen er politiker og ikke selv besitter denne kunnskapen, vil det være nærliggende å henvende seg til landets ledende fagmiljø.

Men Hagen støtter seg ikke på universitetene, Cicero eller Meteorologiske institutt når det gjelder kunnskap om klimaendringer.

Tvert imot baserer han sin skepsis på informasjon fra en mindre, men aktiv gruppe personer (Klimarealistene) som er uenig med det store flertall av meriterte klimaforskere om at økt utslipp av klimagasser som følge av menneskelig aktivitet er hovedårsak til den globale oppvarmingen.

Gruppen hevder i sin brosjyre fra 2015 at global oppvarming opphørte i 1996, og at en avkjøling allerede har begynt. Etter tre år – 2014, 2015 og 2016 – som i tur har skapt nye globale temperaturrekorder, fremstår det litt underlig.

Klimaforskningens mål

Et utsagn har de derimot rett i – klimaet har alltid vært i endring. Klimaforskningen har nettopp som mål å forstå hva som styrer disse endringene og betydningen av naturlige og menneskeskapte faktorer.

Når det gjelder Hagens andre påstander og ukritiske bruk av kilder anbefaler vi å lese bloggen «Klimakampen som aldri slutter …».

Hvorfor Hagen har tatt på seg rollen som budbærer for synspunkter som strider mot etablert kunnskap, vet bare han – det vi vet er at det er en skremmende holdning hos en av våre politikere. Realiteten er at den globale oppvarmingen vil fortsette med store og til dels ukjente konsekvenser, uavhengig hva Hagen og andre måtte mene.

Ansvarlige ledere og politikere verden over har for lengst erkjent dette og baserer sin politikk på det som til enhver tid er kunnskapsstatus. Det er nettopp dette som er FNs Klimapanel sitt mandat, dvs. å formidle hvor verden står i dag i forståelsen av klimaendringene.

Høy risiko

Hva ville konsekvensene være hvis vi lot være å forberede oss på fremtidige klimaendringer, lot være å redusere de globale utslippene og således begrense de mest alvorlige konsekvensene? Det bør Hagen reflektere over. Det vi vet, er at det vil være forbundet med høy risiko, som å legge ut på havet når det er varslet storm.

Vi anser herved debatten med Hagen som avsluttet, da det fremstår som lite fruktbart å fortsette en debatt som er så repeterende i sin argumentasjon samt ukritisk og selektiv i sin kildebruk. Vi håper og tror at debatten fremover kan handle om hvordan vi som enkeltmennesker kan bidra og hvordan Norge som nasjon kan spille en viktig internasjonal rolle innen klima og bærekraftig utvikling, både som foregangsland og pådriver. Til det trengs modige og fremtidsrettede politikere.

Professor Lena M. Tallaksen, Institutt for geofag, professor Nils Chr. Stenseth,Institutt for biovitenskap, professor Joseph H. Lacasce, Institutt for geofag, professor Bernd Etzelmüller, Institutt for geofag, alle Universitetet i Oslo

Hva betyr tallene om kreftfare?

I en serie saker knyttet til tema om medisin og helse har Aftenposten de senere årene formidlet opplysninger om risiko og forekomst av alvorlige sykdommer som er utformet slik at leserne med god grunn vil kunne misforstå realitetene fullstendig. Ofte dreier det seg om oppslag av typen «hyppig inntak av bearbeidet kjøtt øker risikoen for tarmkreft med 20 prosent». Opplysningen kan i seg selv være korrekt, men utelatelsen av perspektivet ved prosentberegningen vil garantert skape inntrykk av at hvis man spiser en hamburger nå og da, vil man måtte regne med en snarlig død. Man glemmer at en økning fra mikroskopiske 0,00001 promille til 0,00002 promille faktisk er en økning på hundre prosent, men at risikonivået forblir mikroskopisk og at økningen derfor ikke gir grunnlag for nevneverdig bekymring.

Mandag 6. februar slår Aftenposten til igjen: I et stort oppslag gjengis forskning ved Kreftregisteret som viser at innvandrere med ikke-vestlig opprinnelse har mindre sannsynlighet for å bli rammet av visse kreftformer (tarmkreft, brystkreft, lungekreft) enn nordmenn flest. Så langt er nok opplysningene korrekte, men når det kommer til dokumentasjonen, blir det verre. Her gjengis tall som viser at «insidensraten (ASR)» for tarmkreft blant menn er 38,8 i Norge, mens den er 7,2 i Sør-Asia. Dette høres dramatisk og kan gjøre de fleste nordmenn mer enn bekymret. Aftenposten gir imidlertid ingen forståelig forklaring på hva tallene betyr.
Ta tallet 38,8. Kanskje mange vil tro at dette for eksempel kan bety at 38,8 prosent av alle norske menn får tarmkreft? En slik tolkning vil føre til unødig stor bekymring. Sjekker man på internett, vil man finne ut at insidensraten er et vanskelig tilgjengelig begrep med mange forklaringer. 38,8 er trolig et frekvenstall for forekomst som viser en svært liten sjanse for å få tarmkreft, uansett og man er norsk eller utenlandsk.

Å gi mangelfull informasjon som inviterer til misforståelser og feiltolkninger er svært uheldig. Jeg håper Aftenposten kan rydde opp i dette ved å forklare hva tallene betyr. Samtidig undrer jeg meg over Kreftregisteret som bidrar til bekymringsfremkallende informasjon ved å unnlate å sjekke om journalisten makter å referere fakta på en forståelig måte.

Erik Dalen, direktør Ipsos AS

Følges kommuneplanen, må Grefsen rives

Byråd Hanna Marcussen vil «berolige» Grefsen-beboer Marianne Tveit etter hennes gode innlegg om den frykt og uro kommuneplanens overkjørsel av lokalmiljøet på Grefsen har skapt. Hun lykkes ikke. Grefsen ble valgt som «utviklingsområde» uten at bydelens politikere eller administrasjon fikk det med seg, og beboere fikk ikke utøvet sine demokratiske rettigheter.

Marcussen ønsker «transformasjon» og «samtidig ivaretar stedets egenart og kvaliteter» – det er meningsløst. Egenarten er småhus, grønne lunger og et nesten ferdig fortettet område! De «urbane kvalitetene» hun nevner er vel omskriving fra «høyblokker» og «kvalitativ fortetting» – som er umulig på Grefsen uten den saneringen Tveit påpeker.

Følges nåværende kommuneplan, må du rive Grefsen, Marcussen. Ikke lat som om dette ikke er realiteten, vi kan både telle og se!

Vi har til nå opplevd så mye kynisme og bagatellisering fra politikere rundt den lemfeldige saksbehandlingen av kommuneplanen, at vi tror ikke på «forståelse for beboere», «åpne demokratiske prosesser» eller «dialog med alle interessenter» før det er en realitet.
Marcussen er opptatt av «gode bomiljøer og klimaregnskap», det er flott! Da bør du faktisk la småhusområder som Nedre Grefsen i fred! «Transformasjon» til kommuneplanens 3000 boliger og næringsareal lik to Storosentere gir hverken gode bomiljøer eller et positivt klimaregnskap!
Marcussen hevder at det er eiendomseierne selv som «velger» sin fremtid. Det viser total uvitenhet om mange utbyggeres råkjør når politikerne legger til rette for stor utnyttelse. Vår uro blir ikke mindre av byplansjef Ellen de Vibes antydninger om ekspropriasjon – stikk i strid med all sedvane og samtlige politikere som har uttalt seg i saken.

Håvard Nordlie, Grefsen

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Global oppvarming
  3. Klima
  4. Carl I. Hagen

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 14. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 8. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 11. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august