Debatt

Soning i Nederland kan gjøre rehabilitering vanskeligere | Marte Rua

  • Marte Rua

Javisst er fangene idømt straff for lovbrudd. Men avstanden til samfunnet de skal tilbake til er lengre fra Nederland, og med det blir rehabiliteringen vanskeligere skriver Marte Rua. På bildet: statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp). Terje Pedersen/NTB Scanpix

Fangene mister sosial kontakt med familie, men også med velferdsaktører som i Norge går inn i fengslene daglig: Helsevesenet, bibliotekene, skoleopplæring.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en tid der justismyndighetene har mest fokus på soningskapasiteten, er det viktig at andre diskuterer soningsinnholdet og hvordan straffen fungerer for dem som soner og samfunnet for øvrig. Særlig når det gjelder et nytt tiltak som skal iverksettes.

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) hevder i Aftenposten 18/8 at undertegnede ikke følger med i timen i debatten om nederlandssoning. Jeg presiserer gjerne de nye momentene i saken og hvorfor utenlandssoning kan gjøre tilbakeføring til samfunnet vanskeligere.

Siden Stortinget i juni vedtok lovendringen som gjør fangeeksporten mulig, har Kriminalomsorgen kartlagt hvem som vil og kan sendes til Nederland.

Rua-Marte_Fotokreditering-Gyldendal_doc6lqyhtzqiydh8y2t9ft.jpg Gyldendal Norsk Forlag

Tre uker før fengslet «Norgerhaven» åpner for fanger fra Norge, rapporterte Bergens Tidende (krever abonnement) at bare 60 hadde meldt seg frivillig til å fylle de 242 fengselsplassene.Nyhetsoppslagene i BT og NRK 9/8 ga informasjon som ikke var kjent før sommeren. For det første om omfanget av tvang: Dersom ikke flere melder seg, må opp mot ¾ av plassene fylles av fanger mot deres vilje.

Dette er noe annet enn at plassene først og fremst skal fylles av frivillige, slik KrF la vekt på da partiet sikret flertall for nederlandssoningen i Stortinget.

Normalitetsprinsippet utfordres

For det andre vet vi nå mer om hvordan fangene selv oppfatter ordningen. De synes ikke å være enige med Brein-Karlsen i at «forskjellen mellom å sone i Oslo, Vadsø eller Nederland er ikke nødvendigvis så stor».

Mye blir annerledes, ikke fordi de formelt mister rettigheter, men av praktiske årsaker som følger av å være i et annet land. De mister sosial kontakt med familie, men også med velferdsaktører som i Norge går inn i fengslene daglig: Helsevesenet, bibliotekene, skoleopplæring.

Noen ser flyttingen som en tilleggsstraff

Koplingene til det norske samfunnet blir slik tynnere og færre, det såkalte normalitetsprinsippet utfordres.

Noen ser flyttingen som en tilleggsstraff.

Likebehandlingsprinsippet utfordres

Nytt er også regjeringens forslag om at fanger i Nederland kan få kortere soning ved å få ta ut ekstra permisjonsdager på slutten av straffen. Men bare de som melder seg frivillig.

Dermed utfordres prinsippet om likebehandling.

Ut fra samme prinsipp har Norsk fengsels— og friomsorgsforbund tidligere støttet redusert soningstid for utenlandske fanger som soner tyngre og under større belastning enn andre i Norge. Dette kunne vært relevant for alle Nederland-fangene.

Kan hende ville en slik kompensasjon for tilleggsbelastningen også økt andelen frivillige.

Nærhetsprinsippet må vektlegges

Brein-Karlsen har selvsagt rett i at Kriminalomsorgen bestemmer hvor fanger skal sone straffen sin, og ikke fangene selv. Slik må det være.

Men norsk straffegjennomføringsrett har også hatt tradisjon for å ta den straffedømtes livssituasjon i betraktning, blant annet uttrykt i det viktige nærhetsprinsippet, som betyr at man søker å la den enkelte sone nærmest mulig sitt eget hjemsted.

Det handler om at kontakt med familie, nettverk og nærmiljø betyr mye, særlig for tilbakeføringen til samfunnet etter soning.

Javisst er fangene idømt straff for lovbrudd. Men avstanden til samfunnet de skal tilbake til er lengre fra Nederland, og med det blir rehabiliteringen vanskeligere.

Og det er vel ingen tjent med, enten man velger å se praktisk eller prinsipielt på straff og utenlandssoning?

Få med deg og delta i de beste og viktigste debattene - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les innlegget som startet debatten: Forsvar for fangeeksport på falske premisser? Flere saker om fengsel, soning og farlighet i lenkene under.

  1. Les også

    Kronikk av Randi Rosenqvist: Hva gjør vi med «farlige» lovbrytere?

  2. Les også

    Advokatforeningen skriver: De beste advokatene skal ta sakene til de svakeste gruppene

  3. Les også

    Norske fanger kan bli tvangssendt til Nederland

  4. Les også

    Fengsel: Innsatte er sterkt imot å sone i Nederland

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hva vil vi egentlig med fengsel?

  2. KULTUR

    Noen innsatte har aldri lest en bok før de kommer i fengsel. Innenfor murene låner de mest bøker av alle i landet.

  3. KULTUR

    Petter Uteligger gikk i fengsel – nå kommer TV-serien

  4. NORGE

    Nå er soningskøen i norske fengsler borte

  5. KOMMENTAR

    Skal vi sette hensyn til fanger foran ofre? Ulf Leirstein

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 29. januar