Debatt

Åtte lærdommer for årets 8. mai fra en krigsfange og tidsvitne | Kaare Dyvik og Ellen Kathrine Dyvik

  • Kaare Dyvik
    Tidsvitne og overlevende fra Sachsenhausen og Neuengamme
  • Ellen Kathrine Dyvik
    Styreleder i Redaktør Olav Dyviks og stud.philol. Oddvar Dyviks Minnefond

10. mai 1945 var det britiske tropper som kom marsjerende nedover Karl Johans gate i Oslo. De ble møtt av fredsjublende nordmenn, norske og allierte flagg. Aftenposten

I kampen om å bevare vårt dyrekjøpte demokrati må vi nå sikre et effektivt forsvar.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gratulerer med dagen! I dag er det 75 år siden Europa ble befridd fra Hitlers diktatur. Norge ble fritt etter fem lange okkupasjonsår da vår grunnlov var satt fullstendig ut av kraft.

Kaare Dyvik er tidsvitne og overlevende fra Sachsenhausen og Neuengamme. Datteren Ellen Kathrine Dyvik er styreleder i Redaktør Olav Dyviks og stud.philol. Oddvar Dyviks Minnefond. Privat

Grunnet den alvorlige koronakrisen er det ikke mulig å markere 75-årsjubileet for frigjøringsdagen slik det var planlagt i Norge og andre land. Desto mer ønsker vi å dele åtte viktige lærdommer fra andre verdenskrig for vår verden i dag:

1. Norsk nøytralitet og nedbygd forsvar

Norges beslutning om nøytralitet og landets manglende innsats i 1930-årene for et effektivt forsvar, medførte at Norge ble overrumplet av Nazi-Tyskland 9. april 1940.

Det var nytteløst å erklære Norges nøytralitet – vår geografiske posisjon gjorde landet uansett til et strategisk mål.

Takket være kommandanten på Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen, som ga ordren om å senke krysseren Blücher, klarte kongefamilien, regjeringen og Stortinget å forlate Oslo i tide.

Kongen, kronprinsen og regjeringen kom etter hvert over til London og ledet Norges frihetskamp derfra.

2. Betydningen av krigsseilernes innsats

Krigsseilerne utgjorde en særdeles viktig del av Norges krigsinnsats. Nær halvparten av den norske handelsflåten sørget for over 40 prosent av de alliertes drivstoffbehov.

De ca. 25.000 norske krigsseilerne på over 1000 norske skip fraktet forsyninger over Atlanterhavet under konstant trussel fra tyske ubåter og fly.

Mer enn 3700 krigsseilere mistet livet, 708 skip ble torpedert. De som overlevde, har slitt med traumatiske krigsopplevelser resten av sitt liv.

Et norsk handelsskip i konvoifart brenner etter et tysk angrep. NTB scanpix

3. Sikkerhetsgarantien fra USA og Nato

Europa og Norge gjenvant sin frihet takket være USA, Canada og Storbritannia, fordi D-dagen 6. juni 1944 lyktes i å snu krigen for godt.

I denne enorme allierte frigjøringsaksjonen ga svært mange allierte soldater sitt liv for Europas frihet og demokrati.

Vi skylder deres oppofrelse en stor takk. Etter krigen forble Norge, inkludert de nordligste delene av Nord-Norge, i den frie verden – takket være sikkerhetsgarantien fra USA, og senere Nato som ble dannet i 1949.

Amerikanske tropper vasser i land på en strand i Normandie under D-dagen 6. juni 1944. NTB scanpix

4. Villedningen av Hitler

Motstandsbevegelsen i Norge spilte en vesentlig rolle i den allierte europeiske krigføringen.

General Otto Ruges stabssjef, major Arne Laudal, ble tidlig i krigen bedt om å bygge opp en militær organisasjon på Sørlandet for å forberede en alliert invasjon. Våren 1942 mottok major Arne Laudal, som da var sjef for Milorg på Sørlandet, beskjed fra øverste britiske hold om at den planlagte allierte invasjonen på Sørlandet var nært forestående.

Nazi-Tyskland svarte med å beholde nærmere 400.000 soldater i Norge, som nazistene hadde trengt på de andre frontene i Nord-Afrika og Europa.

Allied High Command i London unnlot å informere om at de etter hvert gikk bort fra denne planen – for dermed bevisst å villede Hitler. Det at så mange tyske soldater ble bundet i Norge, bidro til at D-dagen i Normandie lyktes og at de allierte til slutt vant krigen i Europa.

5. Motstandsbevegelsens innsats

Det store antallet tyske soldater i forhold til den norske befolkningens størrelse innebar at den tyske okkupasjonen av Norge ble spesielt brutal, noe mange i motstandsbevegelsen fikk føle på kropp og sjel.

Under Gestapos store opprulling på Sørlandet tidlig på vinteren 1942/43 ble fem brødre og en kusine i familien Dyvik i Grimstad arrestert og sendt til Gestapos hovedkvarter på Sørlandet og deretter til Grini.

Etter noen måneder gikk ferden videre til tyske konsentrasjonsleirer – med unntak av redaktør Olav Dyvik, som sammen med major Arne Laudal og fire andre hovedmenn i Milorgs ledelse på Sørlandet, ble dømt til døden ved skyting på Trandum.

Henrettelsene den 9. mai 1944 vakte oppsikt langt utover Norges grenser og ble blant annet omtalt i en av datidens største aviser i Australia.

Denne krigsfange fra Sachsenhausen fikk endelig møte sine kjære igjen. Men mange vendte aldri tilbake. Aftenposten

6. Kong Haakon VIIs «Nei»

Med Kong Haakon VIIs «Nei» som inspirasjon, var den norske kampen mot nazismen i Norge sterk, selv i europeisk målestokk.

44.000 nordmenn satt i tysk fangenskap under krigen. 9000 ble sendt til konsentrasjonsleirer og tukthus i tyskokkuperte områder.

I Natzweiler, høyt i de franske Vogeserfjellene, havnet mange av de såkalte Nacht und Nebel-fangene, av nazistene stemplet som deres farligste motstandere i de okkuperte europeiske landene.

Halvparten av de over 500 norske fangene i Natzweiler døde, deriblant Oddvar Dyvik.

Lengselen etter frihet, demokrati og rettferdighet var sterkere enn frykten blant de utallige norske kvinner og menn som risikerte livet for at Norge skulle gjenvinne sin frihet.

7. Solidaritet med resten av verden

Frigjøringsdagen 8. mai 1945 var en lykkens dag – en lykke som vi må fortsette å hegne om.

I 1945 var ikke Norge et rikt land, de første oljefunnene i Nordsjøen kom først rundt 25 år senere. I Norge har vi i dag nye utfordringer knyttet til covid-19-krisen og de alvorlige økonomiske konsekvensene av denne.

Naturressursene i nordområdene krever bærekraftig forvaltning, og vi må være kloke i valget av samarbeidspartnere. Smeltingen av isen i Arktis vil medføre store geopolitiske utfordringer og vanskelige avveininger for å sikre det nødvendige, grønne skiftet på global basis.

Vi må stille oss solidarisk med resten av verden for å løse klimakrisen, ikke fraskrive oss ansvar eller forholde oss naivt nøytrale.

8. Med Nato for vårt dyrekjøpte demokrati

Vi gjenvant vår frihet. Det kostet – og koster.

Vi må ikke bruke Norges forsvar som en salderingspost. Våre politikere må sørge for at Norge forblir solid forankret i den vestlige politiske og kulturelle alliansen hvor vi hører hjemme.

Demokratiet som statsform er sårbart, spesielt vis-à-vis autokratiske regimer. I kampen om å bevare vårt dyrekjøpte demokrati må vi nå sikre et effektivt forsvar.

Hvordan sørger vi for at 9. april aldri skjer igjen?

Jo, gjennom realisme, sterk forsvarsevne og -vilje, dialog og samarbeid med andre land på alle viktige arenaer og spesielt et nært forhold til våre allierte gjennom Nato – hvor vi må leve opp til Natos 2-prosentmål. For Norge er Nato i Nord.

  1. Les også

    Da freden brøt ut. Se gleden og håpet i de 75 år gamle jubelbildene.

  2. Les også

    Slik ville Nasjonal Samling forandre Norge

  3. Les også

    Freden kom i 1945. Men for mange europeere lar friheten ennå vente på seg. | Sven G. Holtsmark og Lars Rowe

  4. Les også

    Frihet og liv er ett | Hanne Sophie Greve

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Frigjøringsjubileet
  2. Andre verdenskrig
  3. Birger Eriksen
  4. Demokrati
  5. Forsvar
  6. Nato
  7. Milorg

Frigjøringsjubileet

  1. VERDEN

    1945-seierherrenes verdensorden vakler. Her er enda et angrep akkurat gjennomført.

  2. NORGE

    Dette gjorde dødsleiren med min bestemor

  3. KOMMENTAR

    Det dukket opp en dagbok på loftet: «Følelsene tar fullstendig makten fra en»

  4. A-MAGASINET

    Krigen var nesten over – så ble han hentet inn til et avhør han aldri kom over

  5. KULTUR

    50 år etter frigjøringen begynte Irene Levins mor omsider å snakke om 32 døde familiemedlemmer

  6. KOMMENTAR

    I en gate på Torshov viste fredens stygge ansikt seg