Debatt

Kort sagt, onsdag 5. februar

  • Debattredaksjonen

Y-blokken. Klimagasser. Råd til en mor som ikke liker sønnen sin. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statsråd på tynn is

Regjeringen har i mange år kjørt sikkerhetsargumentet, også kalt keiseren uten klær-argumentet, for å rive Y-blokken. Nå har nyutnevnte statsråd Nikolai Astrup uttalt at «tiden er kommet for å gjennomføre vedtaket» da det vil koste for mye å la Y-blokken stå og å omarbeide hele prosjektet.

Det er pinlig å trekke frem økonomiargumentet. Dette er like pinlig som da kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg for et par uker siden annonserte at utsatt iverksetting av å rive på grunn av klagebehandling, ville kunne koste flere titall millioner kroner.

Å samle alle departementene i et eneste kvartal er og blir en høyrisikoløsning, som på sikt kan gi falsk trygghet, og hva denne omfattende perimetersikringen koster, er fortsatt uklart. Men dyrt blir det.

Nei, tiden er kommet for å nedskalere hele prosjektet betydelig, la Y-blokken stå, ta R5 med som et fremtidig regjeringsbygg og la UD bli der det er. Dette vil redusere kostnadene med flere titall milliarder.

Sigmund Asmervik, professor emeritus


Norsk selvfølelse

Norges andel av utslipp av globale klimagasser utgjør 0,2 prosent. Dersom Norge reduserer sine samlede utslipp til null, så vil det altså ikke ha noen målbar virkning på klimaet eller temperaturen.
Norge er i ferd med å bli en nasjon av selvpiskere og et samfunn med høy moral. Synd at det ikke har noen effekt i klimasaken. Men høy selvfølelse i et land er jo bra for folkehelsen.

Leif Osvold


Thuen er på ville veier

Frode Thuen kommer i A-magasinet med usedvanlig dårlige råd til en mor som ikke liker sønnen sin.

I sitt svar til kvinnen mener jeg at Thuen er på ville veier. Hans råd om å fortsette å støtte sønnen økonomisk er etter min oppfatning feil. Dette er å gjøre både sønnen og mor en bjørnetjeneste. Bjørnetjeneste kan defineres som en velment tjeneste som får negative konsekvenser for mottageren. Gjennom å støtte sønnen er mor med på å opprettholde en situasjon hvor sønnen slipper å ta ansvar for eget liv.

Hvis sønnen skal ha en sjanse til å endre seg, eller ta ansvar for eget liv, må mor slutte å betale. Dette er for meg grunnleggende logisk, og uforståelig at Thuen ikke reflekterer over. Når det gjelder risiko for å miste kontakt, er dette en mulig konsekvens. Jeg synes likevel at prinsippet om at «blod ikke er tykkere enn vann» er et fornuftig prinsipp. Det betyr at vi i større grad skal velge hvem vi ønsker å ha kontakt med ut ifra hvem som tilfører relasjonen noe.

Jeg vil i motsetning til Frode Thuen anbefale mor å stoppe all finansiering. Jeg vil også råde mor til å forklare at hun bryr seg om sønnen, og at hun ønsker kontakt. Hvis kontakten brytes, er det hans valg. I dette valget tar mor et grep for å ivareta seg selv. Desto viktigere gir hun sønnen en reel mulighet til å ta valg for sitt eget liv. Å gjennomføre dette er ikke lett. Mor vil trenge mye støtte for å stå i valget. Da vil gode relasjoner bli viktig, samt støttetanker om at hun på sikt hjelper sin sønn. Paradokset er at gjennom denne tilsynelatende tøffe handling kan det være at sønnen blir tvunget til å revurdere livsstil, og at kontakten med mor gjenopptas. Da på andre premisser – premisser som begge parter kan leve med.

Krister Halck, psykolog


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Regjeringskvartalet
  3. Nikolai Astrup
  4. Utslipp
  5. Klima
  6. Familie

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november