Debatt

Kort sagt, onsdag 27. mai

  • Debattredaksjonen

Utdanning og relevans. Smitteverntiltak og kunnskap. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Utdanning til arbeid

At flest mulig tar høyere utdanning betalt av skattebetalerne, må ikke være et mål i seg selv. Det viktigste bør være at flest mulig tar utdanninger som sikrer dem relevant jobb.

I dag er det ingen incentiver for universitetene for hva som skjer med studenten etter endt eksamen. Fremskrittspartiet har nå fått flertall for at det skal lages et nytt finansieringssystem, hvor relevant arbeid blir et incentiv.

Aftenpostens lederartikkel 25. mai er sterkt imot og fremstiller det som om det er blitt laget en ferdig modell som skal tres ned over hodene på sektoren. Det er feil. Den skal utarbeides med sektoren, men vi har gitt noen politiske føringer. Det er helt normalt, selv om Aftenposten mener at man ikke kan be noen om å gjøre noe og samtidig legge noen mindre føringer for arbeidet.

Aftenposten er også bekymret over at det «ikke er definert nærmere hva relevant arbeid» er. Vel, universitetene produserer selv årlige kandidatundersøkelser hvor noe av det vesentlige de trekker frem, er hvor mange som er i relevant arbeid.

Til Aftenposten tidligere i uken svarte jeg litt flåsete at «ikke mange har ropt etter filosofer de siste to månedene, man har ropt etter helsearbeidere». Det var en del av et større resonnement om at koronakrisen viser at vi må prioritere hardere i årene som kommer, innenfor alle sektorer.

SSB anslår at vi om ca. 15 år vil mangle 28.000 sykepleiere og 6000 lærere, og vi utdanner kun halvparten av det antallet leger som behøves i landet. Utdanninger som dekker samfunnets kjerneoppgaver, må prioriteres hardere. Det er tanken bak Frps forslag.

Aftenposten anbefalte meg å ta en time med en idéhistoriker om liberalisme. Siden høyere utdanning i Norge tross alt er finansiert av skattebetalerne, ville det i hvert fall være i god liberalistisk ånd at Stortinget er opptatt av at pengene forvaltes mest mulig i tråd med samfunnets behov. Det trodde jeg Aftenposten også var.

Roy Steffensen, leder, Stortingets utdanningskomité (Frp)


Hva visste regjeringen da Norge stengte?

Når statsminister Erna Solberg (H) spørres om stengingen av Norge var nødvendig, svarer hun med henvisninger til etterpåklokskap. Hun kan i noen grad ha rett om beslutningen 12. mars, men ikke om videreføringen to uker senere.

Folkehelseinstituttets (FHI) modelleringsteam publiserte 16. mai antallet nye koronainnleggelser i sykehus dag for dag siden mars måned. Innleggelsestallene reflekterer antallet smittede ca 14–15 dager tidligere.

Tallene tyder på at antallet nye smittede pr. dag sluttet å vokse eksponentielt omkring 5. mars, og at reproduksjonstallet R raskt sank til litt over 1 frem mot 12. mars. Det tilsier at de grunnleggende smitteverntiltakene iverksatt fra slutten av februar hadde meget god effekt. Videre bekrefter FHIs ferske tall at smitten sank radikalt etter stengingen.

Innsikten om tiltakene før 12. mars ble nevnt i FHIs risikovurdering av 7. mai. De nå publiserte tallene tyder på at helsemyndighetene må ha hatt denne kunnskapen i stigende grad allerede fra 20. mars og hatt høy grad av visshet omkring 27.–28. mars. Da hadde innleggelsesstatistikken i tillegg fått med seg den brå nedgangen etter 12. mars.

På pressekonferansen 12. mars sa statsministeren at stengingen i første omgang skulle vare i 14 dager. Statsministeren bør nå slutte å snakke om etterpåklokskap og i stedet forklare hvordan fortsatt stenging kunne forsvares i slutten av mars, gitt den samlede evidensen som da forelå om enorme samfunnsmessige kostnader, sterk smittenedgang og sterke effekter av grunnleggende smitteverntiltak.

Erik Nord, tidligere seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, professor emeritus i helseøkonomi

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Koronaviruset
  3. Utdanning

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 17. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 16. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 14. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, søndag 13. september