Debatt

Kort sagt, tirsdag 8. oktober

  • Debattredaksjonen

Store IT-prosjekter er helt krise. Avledningsmanøver om miljøhensyn i skogen. Folkegrupper som fiendebilder. Frykten for klimarisiko. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ja, store IT-prosjekter er helt krise! Men svaret er produktutvikling.

I en kronikk i Aftenposten 25. september tar Aslak Ege fra Capra Consulting opp at «avsindige summer pøses inn i dårlige IT-prosjekter», og han ber staten gi slipp. Utføringen skal «vi som leverer på prosjektene», ta seg av.

Jeg og mine kolleger som lager løsninger i Nav, er enige i at store IT-prosjekter lager for dyre, komplekse og dårlige løsninger. Vi må investere i digitalisering, men modellen med prosjektfinansiering er ikke god, uansett størrelse. Prosjekter styres av «jerntriangelet» tid, penger og omfang. Taperen blir kvaliteten, som igjen forkorter levetiden til løsningen.

Erkjennelsen av dette har ført til at vi i Nav tar eierskap til utviklingen og organiserer for produktutvikling, ikke prosjektarbeid. Det hjelper oss å styre etter hva som totalt sett er best. Vedlikeholdet og forvaltningen er en verdifull del av arbeidet.

Vi brenner for hensiktsmessig organisering av utvikling i det offentlige og stiller gjerne opp i debatten om egnede finansieringsmodeller, helst også med finansministeren.

Kjetil Jørgensen-Dahl, programvareutvikler i Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav)


Avledningsmanøver om miljøhensyn i skogen

Skogeierforbundet liker fortsatt ikke å bli avslørt. Uavhengige biologer har vist at skogeiernes egne registreringer bare fanger opp en av syv verdifulle biotoper. Så lenge det er disse registreringene som legges til grunn for all forvaltning av skog, kan det ikke hevdes at norsk skogbruk er bærekraftig.

I sitt første motangrep prøvde Skogeierforbundet å avlede oppmerksomheten med å si at skogen var viktig for klimaet (som om noen skulle være uenige). Den 20. september prøver de seg på nytt, denne gang ved å hevde at det er Naturvernforbundet som beskylder skogbruket for dårlige registreringer, mens det i realiteten er uavhengige fagfolk – et solid fagmiljø som benyttes av myndighetene når troverdig informasjon skal samles inn.

Skogeierforbundets påstand om at de ivaretar og utvikler livsmiljøene faller på sin egen urimelighet når man ikke kjenner 86 prosent av de viktige livsmiljøene.

Gjermund Andersen, utvalgsleder, Skogutvalget i Naturvernforbundet


Folkegrupper som fiendebilder

Historien gjentar seg dessverre når hele folkegrupper igjen gjøres til fiendebilder i et samfunn.

Det tok ikke lang tid fra «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» ble etablert i 1973 til partiet begynte å se på fremmedarbeiderne og innvandrerne som et problem. På kort tid ble det konstruert et fiendebilde av oss som dessverre fikk slå rot i det norske samfunnet og som siden har fått vokse fritt.

Å rette sin misnøye og sitt hat mot en folkegruppe var ikke noe nytt på 70-tallet. Europa hadde lagt en krig bak seg, en krig som hadde en folkegruppe som sitt fiendebilde.

Nå vokste det sakte, men sikkert frem en ny politisk trend som på ny definerte en hel gruppe mennesker som en trussel. I Frankrike var Jean-Marie Le Pen kommet på banen, og her i Norge gjorde Frp sitt for å gå fra å være et parti for de få, til å bli et parti som ble sett og hørt av flere.

Historisk sett har innvandrere ikke lidd samme skjebne i historien som det den jødiske befolkningen opplevde under annen verdenskrig. De millioner av mennesker som reiste fra Norge og Europa for å få seg jobb og et nytt bosted i Amerika, slapp å bli sett på som fiendebilder slik muslimer opplever i den hvite delen av verden i dag.

Hverken innvandrere eller muslimer er en homogen gruppe, og derfor burde det være umulig å se på dem som en samlet trussel mot samfunnet vi lever i.

Selv ble jeg født i et land som har en statsreligion. Hele min ungdomstid forsøkte jeg å bli behandlet som et individ, og nå må jeg igjen kjempe for ikke å bli sett på som «en av resten». Det er selvsagt rom for å definere seg selv som en del av et fellesskap på bakgrunn av kultur, opprinnelse eller tro, men da er det selvbestemt og ikke andre som velger for deg. Jehovas vitner definerer seg også som en gruppe, men de blir ikke sett på som en fiende slik muslimer opplever å bli stemplet.

Nå i voksen alder opplever jeg å bli behandlet som en muslim, og dermed som en del av Frps nye og konkrete fiendebilde. Et viktig spørsmål er om organisasjoner eller politiske partier skal få lov å basere sin virksomhet på å konstruere fiktive fiendebilder av en hel befolkningsgruppe? Om det skal være mulig å gjøre frykten for andre som sitt hovedanliggende? Skal det virkelig være lov å frata en borger retten til å være et individ og et likeverdig menneske?

Khalid Salimi, direktør for Melafestivalen og Melahuset og ansvarlig redaktør for Samora Forum


Klimafrykten er ikke overdrevet

Øystein Sjølie påstår i Aftenposten 4. oktober at frykten for klimarisiko er overdrevet. Tallenes tale og dialogen vi har med våre kunder, når de står med vann til knærne i sine egne hjem, gjør at vi stusser over Sjølies påstand.

Klimaforskerne sier det vi ser, at ekstremværet kommer hyppigere, kraftigere og mer lokalt. I september falt 50 mm regn på tre timer i Oslo. I Fredrikstad kom like mye på bare to timer. Styrtregnet ga skader for anslagsvis en kvart milliard kroner. Forsikringsutbetalingene fra naturskader siste ti år var dobbelt så store som de foregående tyve. For skader som følge av vær og klima samlet, har forsikringsselskapene siden 2008 utbetalt 30 milliarder kroner i erstatning på bygning og innbo.

Klimatilpasning er i stor grad overlatt til lokalpolitikerne. Men 1,5 million nordmenn sier de har liten eller ingen tillit til at lokalpolitikerne har nok kunnskap til å ivareta deres sikkerhet ved ekstremvær. Norge er ikke godt nok forberedt på ekstremværet, og det foreligger heller ingen nasjonal plan for hvordan vi skal bli det. Frykten for klimarisiko er på ingen måte overdrevet.

Turid Grotmoll, administrerende direktør i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Naturvernforbundet
  3. Digitalisering
  4. Nav
  5. Rasisme
  6. Klima
  7. Ekstremvær

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 11. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august