Debatt

Kort sagt, tirsdag 29. oktober

  • Debattredaksjonen

Overfallsvoldtekter. Fornybar energi. E-sigaretter. Utdeling av skolemat. Psykologtitler uten kvalitetssikring. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Overfallsvoldtekter. Hva gjør vi med dem?

To mennesker som er nær meg, er blitt overfallsvoldtatt. Begge voldtektene var ekstremt brutale, ingen ble dømt. Kvinnene har i ettertid slitt med fysiske skader, spiseforstyrrelser, selvskading og selvmordsforsøk.

TV-aksjonen for Care var kjempeviktig, men overfallsvoldtekter skjer også her i trygge Norge! Hvem snakker for disse kvinnene?

Nærmere 100 kvinner rammes årlig. Flere av gjerningsmennene er av ikke-vestlig bakgrunn. Pressen skriver ikke nok om dette lenger, da politiet i 2011 laget nye retningslinjer for å tone ned mediedekning (se rapporten Voldtekt i den globale byen 2011: Anmeldelser og medieoppslag).

Hvor er alle politikere fra partier som fronter likestilling? Debatten handler ikke om hudfarge eller religion, den handler om kultur og holdninger.

Overfallsvoldtekter skiller seg ut ved at den er preget av grov vold og kvinneforakt. Vi trenger målrettede tiltak, slik Kripos' kjernekarkampanje mot festvoldtekt.

Hele samfunnet rammes. Kvinnene som blir voldtatt, deres familier og innvandreres omdømme. Psykologen min sier negative opplevelser får næring av å undertrykkes, og fantasien (ikke fornuften) får fritt spillerom. Vi trenger åpenhet i samfunnet rundt informasjon og forebygging av overfallsvoldtekter!

Anonym.

Aftenposten kjenner innsenderens identitet.

Grønt karbon må erstatte svart karbon

Olje- og gassnæringen kjører nå en annonse flere steder med overskriften «Utfordringen: Bytte ut noe vi er avhengig av med det noe det ikke er nok av.» Her vises det to søyler. En kort søyle som viser mengden fornybar energi og en nesten 10 ganger så høy søyle som viser verdens energibehov.
Deres budskap er at dette viser at det vil skape store problemer dersom man slutter å produsere olje og gass før det finnes et fullgodt alternativ.

Med utgangspunkt i de samme søylene er imidlertid et annet budskap enda mer nærliggende: Verden vil trenge all den fornybare energien som kan produseres innenfor bærekraftige rammer, og vi trenger den raskt hvis vi skal løse klimautfordringen.

Det virker som mange velger å overse at 80 prosent av verdens energiforbruk fortsatt er fossilt. Resten er fornybar energi og atomkraft. Til tross for vannkraften er også 50 prosent av Norges energiforbruk fossilt. I tillegg til å erstatte den fossile energibruken må grønt karbon erstatte svart karbon i tekstiler, emballasje og en rekke andre produkter vi er avhengig av. Samtidig må vi i et fremtidig nullutslippssamfunn også dekke befolkningens behov for mat, klær, hus, energi og en rekke andre artikler. Dette er en formidabel utfordring som vi er nødt til å løse gjennom sol, vind, vann og bio, og den må løses raskt.

Nils Bøhn, direktør i Norges Skogeierforbund


E-sigaretter – et dårlig valg

I en kronikk (25. oktober 2019) avdekket adferdsforskeren Karl Erik Lund og psykiateren Jørgen Bramness sin naive tro på at e-sigaretter er et gode. Men inhalering av kjemiske stoffer kan naturligvis være skadelig, selv om det ikke er tobakksrøyk man puster inn. Lungene er beregnet på ren luft, ikke finfordelte fett-, gift- og smaksstoffer. Farlige kjemiske forbindelser kan dannes ved romtemperatur, kroppstemperatur og ved ufullstendig forbrenning, ikke bare i en sigarettglo.

Nikotin skader menneskefostre, forverrer kreftsykdom hos forsøksdyr og kan forstyrre utviklingen av lunger og hjerne – antagelig også hos unge mennesker. De siste par år er det fra forsøk med mus og menneskeceller rapportert resultater som tyder på at e-sigaretter kan forårsake kreft i lunge og urinblære, samt hjertesykdom. Det minner om røyking. Fire ord er antagelig bedre enn en ukvalifisert kronikk med bilde: Unngå tobakksrøyk og nikotinprodukter.

Tom K. Grimsrud, kreftforsker, dr.med. spesialist i arbeidsmedisin


Nei til utdeling av matpakke i skolen

Norsk matpakke: Økonomisk, klimavennlig, individuelt tilpasset, koscher, halal og kompatibel, muligens glutenfri, vegetar, vegan og low fodmap.
Ola Buxrud, lektor ved Foss videregående, er inne på disse poengene i sitt Facebook-innlegg sist uke. Han har så rett. Byrådet er på ville veier med sin skolematpolitikk.

Vi synes det er imponerende at 75 prosent av Oslos barn lager egen matpakke, at 98 prosent har med seg skolemat og at så å si alle liker matpakken sin. Ikke ta fra befolkningen og familiene denne mestringen. Går vi ikke på skole for å lære å mestre livet?

Utdelte skolemåltider gir ikke nødvendigvis helsegevinst. Det er bare å se helsestatistikken fra vårt naboland Sverige. De har like nedslående resultater når det kommer til overvekt hos barn og unge som her i Norge. Pengene kunne blitt brukt ernæringsmessig så mye klokere og bedre.

Hvorfor gjøre våre barn til passive mottagere av en matpakke som de ikke har bedt om og ikke vil ha, når de kunne brukt 300 millioner eller 2000 kroner i uken pr. klasse til matlaging, skolekjøkken og aktiv læring og glede der kosthold og bærekraft står i sentrum? Et slikt budsjett ville også gitt rom for å ha nok reservemat på skolene for de to prosent barn og unge som ikke har med matpakke hjemmefra.

Unge får ikke gode helsevaner av å få utdelt matpakke, man får gode matvaner av å lære å lage sunn mat selv. 300 millioner kroner gir muligheter til å påvirke helseadferd til en hel familie hvis de blir brukt fornuftig og riktig.
Nei til pasifisering av skoleungdommen i Oslo. Nei til utdeling av matpakke i skolen.

Sissi Stove Lorentzen, klinisk ernæringsfysiolog og Nan Fløgstad, helsesøster, Oslo


Psykologtitler uten kvalitetssikring er ikke en bagatell

Psykolog i spesialisering, Silje Schevig, sammenligner psykologi og medisin. Sammenligningen er slurvete. Psykologi tilhører samfunnsvitenskap og helsevitenskap, avhengig av konteksten kunnskapen blir anvendt. Medisin er kun en helsevitenskap. Denne kjennskapen til psykologihistorie er grunnleggende både for profesjon, bachelor og årstudium i psykologi.

Schevig antar grovt at «folk flest forventer» at psykologer er helsepersonell med de plikter, ansvar og oppgaver som følger. Om oppfatningen er at psykologer behandler psykiske lidelser, hvem er det en organisasjonspsykolog behandler?

Svaret er at klinisk psykologi ikke er utgangspunktet for en organisasjonspsykolog. Det er kognitiv og sosialpsykologi som utgjør det teoretiske rammeverket. Man kan innvende at kognitiv og sosialpsykologi er anvendt i klinisk psykologi, men det gjør ikke kunnskapen klinisk – den er psykologisk.

Påstanden om at en mastergrad i psykologi kun er teoretisk, er direkte feil. Det finnes muligheter for integrert praksis i flere mastergrader hvor kandidatene yter psykologiske tjenester, følges opp av veileder og praksisen må godkjennes.

Som autorisert psykolog kan man uten et studiepoeng i organisasjonspsykologi kalle seg organisasjonspsykolog og tilby tjenester til organisasjoner.

Er det ikke dette som er forledelse?

Sondre Torgrimsen, styremedlem i Psykologiforbundet, mastergradsstudent i organisasjonspsykologi

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Matpakke
  3. E-sigaretter
  4. Fornybar energi
  5. Skolemat
  6. Oslo

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 10. juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 9. juli

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 8. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 4. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni