Debatt

Passiv ledelse kan medføre erstatningsansvar | Nicolay Skarning

  • Nicolay Skarning
    Nicolay Skarning
    Advokat (H), Kvale advokatfirma

Dommen fra Frostating lagmannsrett i oktober er ikke rettskraftig og kan bli anket til Høyesterett, skriver innleggsforfatteren. Foto: Ned Alley / SCANPIX

Tidligere har domstolene vært nokså tilbakeholdne med å karakterisere konflikter på arbeidsplassen som mobbing og trakassering. Her åpnes det for at arbeidsgivere lettere kan bli dømt for et negativt arbeidsmiljø.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Ned Alley / SCANPIX

Frostating lagmannsrett dømte i oktober Trøndelag fylkeskommune til å betale en million kroner i erstatning og sakskostnader til en lærer i den videregående skolen.

Bakgrunnen var at fylkeskommunen som arbeidsgiver hadde sittet for passivt og sett på at læreren ble frosset ut og trakassert av sine kolleger ved skolen.

Dommen er til ettertanke for ledere: Lederen kan ikke sitte for passivt og se på at et negativt arbeidsmiljø skader de ansatte. Det er ikke bare i strid med god ledelse, men kan også være i strid med loven.

Dommen er ikke rettskraftig og kan bli anket til Høyesterett.

Les også

Hun kan ikke fordra den nye sjefen sin. Jobbeksperten gir råd.

«Anses som trakassering»

Læreren meldte fra til rektor allerede i 2013 om at han oppfattet seg mobbet, særlig av en kollega i forbindelse med et møte om undervisningsopplegget ved skolen.

Rektor iverksatte undersøkelser gjennom bedriftshelsetjenesten uten at den fant at det hadde vært mobbing.

Læreren var fraværende i en periode etterpå, men varslet sin tilbakekomst i 2015. Dette avstedkom et brev fra fire kolleger til rektor der det blant annet sto: «Vi mener han ikke har god nok faglig kompetanse på flere områder, mangler innstilling og holdning til [fagfelt] som er nødvendig for at ei landslinje skal ha den kvaliteten den behøver, dårlige samarbeidsevner, evner ikke å ta vare på elevene ... »

Senere opplyste læreren at kolleger ikke hilste på ham, han følte seg uønsket ved skolen og gikk til søksmål i 2017.

Han tapte i tingretten, men vant i lagmannsretten, som uttalte: «På bakgrunn av de alvorlige beskyldningene som ble rettet mot A i kollegabrevet i mai 2015, kan ikke lagmannsretten se at det ble iverksatt tilstrekkelige tiltak fra arbeidsgivers side for å gripe tak i hva som lå bak dette. Det ville ha vært nødvendig å utrede hva som hadde skjedd og benytte annen kompetanse, gjerne en psykolog.»

Om brevet som kollegene hadde sendt til rektor i 2015, sa lagmannsretten dessuten: «Lagmannsretten finner det klart at brevet må anses som trakassering eller annen utilbørlig opptreden ... »

Fortjener avklaring i Høyesterett

Tidligere har domstolene vært nokså tilbakeholdne med å karakterisere konflikter på arbeidsplassen som mobbing og trakassering.

Her åpnes det for at arbeidsgivere lettere kan bli dømt for et negativt arbeidsmiljø.

Læreren sto alene mot en rekke kolleger og kunne trengt støtte fra noen, for eksempel verneombud, tillitsvalgt eller andre. Skolen benyttet bedriftshelsetjenesten og ga en av kollegene en tilrettevisning for negative uttalelser, men lagmannsretten mente likevel at skolen hadde brutt sin omsorgsplikt overfor læreren.

Spørsmålet som saken reiser, er likevel hvordan kolleger i skolen skal kunne varsle om en lærer de betrakter som dårlig, slik at elevene blir tatt vare på. Videre er spørsmålet om skolen må leie inn psykolog når den allerede anvender en bedriftshelsetjeneste.

Lagmannsretten har lagt store plikter på skolen i denne saken, og spørsmålet er også om retten har tatt tilstrekkelig hensyn til elevenes interesser.

Derfor fortjener saken en avklaring i Høyesterett.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Mobbing
  2. Arbeidsmiljø
  3. Søksmål

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 28. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 6. november

  3. A-MAGASINET

    Norman (56) var en av mobberne i Drangedal: – Jeg har hatt dårlig samvittighet lenge

  4. A-MAGASINET

    Hamza (15) og Ahmed (16) er to av Oslos tyngste ungdomskriminelle. Mange er redde for dem. Ingen har klart å stoppe dem.

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  6. A-MAGASINET

    Sønnen ville ikke på skolen. Så forsto foreldrene at de var en del av problemet.