Debatt

André Bjerke ble frikjent i 1946 | Vilde Bjerke

  • Vilde Bjerke
    Artist og forfatter

André Bjerkes datter, Vilde Bjerke, krever en unnskyldning fra forfatterne Kjartan Fløgstad, Espen Søbye og Tore Rem for deres påstander om hennes far. Her er hun fotografert sammen med sin far rundt 1970. Privat

André Bjerke var så langt fra en nazist som det går an å komme. Han var en glødende motstandsmann under krigen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da André Bjerke ble dømt av forfatternes såkalte æresrett i 1945, anket han saken. Ett år senere ble han frikjent av ankenemnda i Norges kunstnerråd, «pga. sin utmerkede holdning under krigen».

Vilde Bjerke er artist, forfatter og datter av André Bjerke.


I Aftenpostens kronikk 29. mars fremsatte Kjartan Fløgstad, Espen Søbye og Tore Rem en påstand om at min far André Bjerke og min bestefar Ejlert Bjerke under krigen samarbeidet med Wehrmacht gjennom det nazivennlige G. Stenersens Forlag: De tjen­­­­te tilsammen ifølge Fløgstad & Co 33.580 kroner (tilsvarende 740 000 kroner i dagens pengeverdi).

Fløgstad, Rem og Søbye velger å trekke frem at Hans Heiberg, som var formann i Forfatterforeningen i etterkrigstiden, påsto at arbeidet for Stenersen satte min far og bestefar «i klasse med brakkebaroner».

Kritikken deres mot André Bjerke er uberettiget og en enorm belastning for vår familie.

Bjerke var glødende motstandsmann

André Bjerke var så langt fra en nazist som det går an å komme. Han var en glødende motstandsmann under krigen. I 1940 deltok han som soldat i kampen mot den tyske invasjonsmakt. Han deltok i illegalt arbeid og satt i tysk krigsfangenskap. I 1943 måtte han gå i dekning fordi nazistene var på jakt etter ham. Det siste året av krigen søkte han tilflukt i Langlim i Telemark hos gårdbruker og bygdelyriker Olav Bakken.

Det stemmer at Ejlert Bjerke alene jobbet for G. Stenersens Forlag under krigen, og at han tjente 33.580 kroner på oversettelser av ikke-nazistiske verk. Men han var ikke nazist. Langt ifra. (Se s. 192 i Peter Normanns Waages biografi om André Bjerke: I kampens glede, 2018.)

Faren fikk alle pengene

André nektet å jobbe for G. Stenersens Forlag og hadde ingen kontakt med dem, bare med faren, som arbeidet med oversettelsen av Fänrik Ståls sägner. Faren fikk alle pengene. André tjente selv bra på Aschehoug forlag mellom 1940-1942, blant annet på De dødes tjern, og hadde ikke behov for penger fra Stenersen.

Fänrik Ståls sägner er Finlands frihetsdikt. Fedrelandssangen er hentet derfra. Det er en monumental forkynnelse av – og forsvarstale for ­– rettssamfunnet og individets ukrenkelighet kontra barbari og diktaturmetoder; og da tyskerne skjønte det, nektet de verket å bli markedsført. Det ble aldri omtalt i en eneste norsk avis under krigen.

Vilde Bjerke fotografert under avdukningen av Odin Øistads byste av hennes far André Bjerke. Privat

Motvillig ja til å hjelpe faren

To unnskyldende faktorer for Ejlert Bjerke var 1) at det ikke var kommet noen parole fra hjemmefronten da han oversatte for Stenersen. Da parolen kom høsten -44, trakk han straks avtalen med forlaget tilbake, og da var allerede boken på markedet. Og 2) Ejlert var psykisk ubalansert og alkoholisert og hadde et vanskelig ekteskap.

Det var dette, samt fattigdom og pengenød, som gjorde at Ejlert tok oversetteroppdrag for Stenersen forlag under krigen. Ejlert tryglet og bad André om hjelp, og til slutt sa André motvillig ja til å hjelpe faren med å oversette noen vers i Fänrik Ståls sägner, på grunn av verkets klart antinazistiske innhold.

Utenomrettslig «dom»

Forfatterforeningens æresrett besto av seks forfattere i 1945. Utenomrettslig «dømte» de Ejlert og André Bjerke til en meget streng straff, uten å være en domstol eller ha mandat til å dømme og uten å følge alminnelige rettsprinsipper. De praktiserte dobbel inhabilitet og satte i gang straffen før ankefristen var utløpt og før dommen var endelig. Straffen var fryktelig hard og sto overhodet ikke i forhold til hva «de» hadde gjort.

Det er disse prosedyrene ved æresretten som Fløgstad kalte «forbilledlig» under NRKs program Torp nå nylig.

Frikjent av æresretten etter ett år

Til tross for at André ikke samarbeidet med Stenersen, fikk han en bot på 10.000 kroner (250.000 kroner i dagens verdi) pluss karantene i et år. Ejlert fikk tre års karantene og bot. Man fikk ikke ha noen inntekter i karanteneperioden, som innebar forbud mot enhver bokutgivelse, foredrag og tekster til teatre. Det var det samme som å bli dømt til sult i et år. Begge fikk munnkurv i pressen.

André Bjerke anket. Ett år senere ble han frikjent av æresretten, men da hadde han sonet ferdig hele straffen.

De slapp å betale boten, men Ejlert fikk ytterligere to års eksklusjon fra Forfatterforeningen.

André Bjerke var uskyldig.

Jeg ber om en unnskyldning

Jeg ber Fløgstad, Rem og Søbye komme med en offentlig unnskyldning. De har satt en stygg flekk på min far og bestefars navn, som meget vanskelig lar seg vaske vekk. Slike alvorlige beskyldninger kan hefte ved personen i lange tider, selv om de er uberettigede. André og Ejlert Bjerke er nå døde og har ikke anledning til å forsvare seg.

Les også

Reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til dem som ble dømt i «æresretten»: Arrogansen er formidabel | Arnfinn Moland

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Nazisme
  3. Kjartan Fløgstad

Relevante artikler

  1. DEBATT

    André Bjerke var uskyldig

  2. KRONIKK

    Til Forfatterforeningen: Vi legger neppe krigshistorien bak oss gjennom fortielse og forskjønnelse

  3. DEBATT

    Det handlar ikkje om Ejlert og André Bjerke

  4. KULTUR

    Tar kraftig oppgjør med Forfatterforeningens unnskylding i ny bok

  5. KULTUR

    Kjartan Fløgstad driver Forfatterforeningen fra skanse til skanse

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 12. april