Rasisme finnes, «raser» finnes ikke| Rune Berglund Steen

Ikke gjenetabler et problematisk og diskreditert begrep.

Det siste året har jeg noen ganger sett at «rase» igjen er blitt brukt i norsk debatt, angivelig som et nøytralt begrep. Dette er en utvikling vi virkelig ikke trenger.

10. juni skrev spaltist Jan Arild Snoen et innlegg i Aftenposten hvor han brukte «rase» og «rasemessig» gjentatte ganger. Begrepene ble brukt uten å bli problematisert, som om de gjenspeiler en nøytral realitet.

Snoen skriver riktignok om en amerikansk kontekst. Den utstrakte bruken av begrepet på engelsk betyr imidlertid ikke at det igjen bør bli en del av norsk debatt.

Mer skade enn nytte

I Norge er det liten tvil om at begrepet forbindes med gammel pseudovitenskap og inndelingen i et hierarki av biologisk adskilte menneskegrupper.

Språkbruk påvirker forestillinger, tanker og bevissthet.

Begrepet «rase» fører med seg altfor mange utdaterte assosiasjoner og forenkler både det menneskelige mangfoldet og det menneskelige fellesskapet på et vis som gjør langt mer skade enn det noen gang kan være av nytte.

Problematisk og diskreditert

Vi trenger selvsagt et begrepsapparat for å kunne snakke om rasisme, og om de forestillinger noen har om at det finnes «raser». Det er imidlertid noe ganske annet enn å ordlegge seg som om «raser» faktisk finnes.

Etter drapet på George Floyd har det også i norsk offentlighet kommet mange vitnesbyrd om rasisme, og vi har fått en debatt om hvordan vi kan forbedre vårt eget samfunn. Dette er ikke tidspunktet for å gjenetablere et problematisk og diskreditert begrep.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter