Barnevernet har et holdnings- og kulturproblem | Thea Totland og Geir Kjell Andersland
Regjeringen bør oppnevne et granskningsutvalg for å foreta en helhetlig gjennomgang av barnevernet.
Det er kranke tilstander i Barnevern-Norge. Mange erkjenner at pasienten er syk. Noen tviholder på at det er falske nyheter, men diagnosen begynner å bli klar.
Mari Trommald, direktør i Bufdir, erkjenner også tilstanden, skjønt hun mener at noen foreskriver feil medisin. I den forbindelse omtaler hun i et debattinnlegg i Aftenposten 3. juni vår gransking av tre barnevernssaker i Samnanger kommune.
Granskningen påviste alvorlig svikt ved barnevernets arbeid. Tilsvarende er avdekket i en rekke andre rapporter. Rapportens innhold har fått mye omtale, men er nå kommet noe i skyggen av kommunens ønske om å få vurdert mulig søksmål mot den daværende leder. Det er et hovedtema i Trommalds kritikk.
Men vurdering av søksmål lå utenfor vårt granskningsmandat, og rapporten er taus om dette temaet. Noe av Trommalds øvrige kritikk besvarer vi derimot gjerne.
Grove feil kan gi personlig ansvar
Trommald mener at det er feil å peke ut enkeltpersoner som ansvarlig i slike saker. Når noe går galt, er det systemets feil. Vi er bare delvis enige i dette.
Alle kan gjøre feil uten å måtte stilles til personlig ansvar. Men om feilene er grove nok, kan det oppstå personlig ansvar også for arbeidstagere. Det er dette det er tale om å utrede videre.
Granskningen er for øvrig gjennomført i henhold til mandatet som gjaldt å vurdere hvordan «kommunen si håndtering/fremgangsmåte i sakene har vore i samsvar med gjeldende reglar, normer og verdier».
«Kommunens» fremgangsmåte i disse sakene tilsvarte barnevernets håndtering. Rapporten inneholder både systemkritikk og personkritikk.
Hvordan havnet 26 norske barnevernssaker i Strasbourg?
Sakene starter i kommunen
Trommald etterlyser videre ansvarliggjøring av de rettslige beslutningsorganene, fylkesnemnd og domstoler. Det lå også utenfor vårt mandat å mene noe om.
Samtidig er barnevernstjenesten den sentrale premissleverandør til beslutningsorganene. Vi uttaler avslutningsvis i rapporten:
«Granskerne har tillit til at fylkesnemndene og domstolene behandler barnevernssaker etter beste evne. Imidlertid har disse organene begrenset mulighet til å kvalitetssikre og etterprøve den informasjon som fremlegges fra barnevernets side.»
Men Trommald har et viktig poeng. Mye av ansvaret for det uføret norsk barnevern har havnet i, ligger også hos fylkesnemndene og domstolene. Dette er ellers tydelig påvist i dommene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen, hvor Norge er felt for krenkelser av retten til familieliv.
Men sakene starter i den kommunale barnevernstjenesten. Det er her feil først oppstår, feil som siden kan følge saken.
Ni bud for hva vi ønsker oss i en sakkyndig utredning
Holdnings- og kulturproblem
Norsk barnevern må bli bedre. Økte ressurser og høyere utdanning er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, medisin.
Barnevernet har også et holdnings- og kulturproblem, som må inkluderes i diagnosen.
Senterpartiet har fremmet forslag om at regjeringen oppnevner et nasjonalt og uavhengig granskningsutvalg for å foreta en helhetlig gjennomgang av barnevernet og komme med forslag til forbedringer.
Bufdir, som faglig rådgiver, bør bidra til at regjeringen følger opp forslaget. Dette er den beste muligheten til å sikre at rett medisin omsider blir anvendt.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
