Debatt

Hvis jeg blir angrepet av en hvit nordmann, vil politiet se på meg som mistenkt? | Maryam Iqbal Tahir

  • Maryam Iqbal Tahir
    Maryam Iqbal Tahir
    Jurist og journalist

Etter at terrorsiktede Philip Manshaus angrep moskeen Al-Noor Islamic Centre på Skui i Bærum, oppgir mange muslimer at de føler seg utrygge i norske moskeer. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Man forventer å bli reddet, ikke å bli mistenkeliggjort. Moskeskytingen i Bærum viser at politiet må jobbe med tillit.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er forståelig at en del spør seg dette etter moskeskytingen i Bærum.

Styremedlem i Al-Noor moskeen, Irfan Mushtaq, forteller i et intervju med Klassekampen om de dramatiske minuttene fra politiet ble oppringt til de fikk tatt hånd om den terrormistenkte.

I nødsamtalen med 112 blir han bedt om å vente og fortelle om de hadde «interne konflikter». Mushtaq opplevde at han måtte pushe politimannen til å forstå alvoret og be ham om å sende en ambulanse.

Maryam Iqbal Tahir er jurist og spaltist i Aftenposten.

Ola eller Ali

Når man havner i en situasjon der man blir nødt til å ringe nødtelefonen, burde man kunne forvente å bli hørt enten man heter Ola eller Ali.

Politiets oppgave er å beskytte alle i Norge. Selv om spørsmålsstillingen ikke er ment slik fra politiets side, er det ikke særlig tillitvekkende å bli møtt med forutinntatte holdninger fra en offentlig tjenesteperson i en redselsfull situasjon. Det er uheldig og kan skape mistillit til politiet.

Noen minnes også at ungdommer med minoritetsbakgrunn innledningsvis ble mistenkt for å stå bak terrorangrepet på Utøya. Det trekkes også paralleller til politiutrykningen på Bogerud.

Les også

Norske muslimer ber om politihjelp etter moskéskytingen

Tillit er viktig

De fleste har forståelse for at politiet må foreta de undersøkelsene de gjør. Når man griper inn i den private sfæren med makt, er det særlig viktig å forklare hvorfor. Om politiet ikke kan gjøre det der og da, bør de finne tid til det etterpå.

Minoritetsungdom blir oftere utsatt for politiets «stopp og sjekk-metode», viser en nordisk undersøkelse. Når de ikke blir forklart hvorfor, føler de seg som annenrangsborgere og som at de representerer en trussel.

For å unngå negative opplevelser er én av anbefalingene fra rapporten at ordenspatruljene så langt det lar seg gjøre, bruker tid på å forklare hvorfor de har stoppet og sjekker noen, og kommer med beklagelse når det er feil person.

Man kan mene at politiet har viktigere arbeid å gjøre, men det gagner ikke politiet å miste tillit. Å bygge tillit er en av deres viktigste oppgaver.

Les også

Det sto om liv og død. Likevel brukte politiet 15 minutter til Bærums-moskeen.

Forebyggende og akutt

Politiet gjør stort sett en god innsats. De er opptatt av å speile befolkningssammensetningen, har dialogmøter på moskeer og gjør mye viktig forebyggende arbeid. Det forebyggende arbeidet kan imidlertid raskt bli ødelagt når en patrulje kommer inn i bildet, viser forannevnte undersøkelse.

Ungdom har positiv erfaring og god dialog med politiet ved forebyggende arbeid. Det er ved politiutrykninger og andre møter med politiet at ungdom ikke føler seg sett og hørt.

Politiet bør dra lærdom fra det.

I timene etter moskeskytingen sa operasjonslederen til NRK at personen som ringte inn snakket veldig dårlig norsk og at trusselen først ikke ble vurdert som veldig høy. Fungerende enhetsleder Rune Skjold gjentok dette på flere innledende pressekonferanser.

Informasjonen ga inntrykk av at politiet nærmest la på telefonen fordi de ikke skjønte hva innringeren sa, og dermed brukte veldig lang tid på å nå frem.

Les også

Manshaus oppsøkte læstadianske menigheter

Ikke tillitvekkende respons

Aftenpostens gjennomgang viser imidlertid at det tok fem minutter fra politiet mottok nødsamtalen til de sendte patrulje til moskeen.

I tillegg til språkvanskene brukte innringer en telefon uten SIM-kort, noe som gjorde det umulig for politiet å plassere hvor innringeren var.

Slik saken er blitt fremstilt av politiet selv, har det lenge virket som at politiet brukte mer enn fem minutter på å forstå alvoret. Det gjorde de heldigvis ikke.

Men hvert sekund teller i slike situasjoner. Politiet bør ha rutiner på hvordan de håndterer nødsamtaler fra personer som ikke kan tilstrekkelig norsk. På grunn av faren for terrorangrep mot moskeer, bør man også ha beredskapssamtaler om hvordan moskeer best mulig kan ruste seg til en slik hendelse.

Hvordan kan en person som ikke snakker norsk, gjøre seg forstått? Bør man alltid ha SIM-kort eller kunne adressen til moskeen utenat?

Responstiden gir inntrykk av at beredskapen i Norge ikke er blitt særlig bedre etter 22. juli. Politistasjonen i Sandvika ligger seks kilometer unna Al-Noor-moskeen. Selv etter at politiet ble klar over adressen og at skyting pågikk, brukte de over 15 minutter å komme frem. Kravet er syv.

Les også

Politidirektøren om ekstern granskning: – Dette er en terrorhendelse som vi mener bør ha et blikk utenfra

Forventning og forklaring

Mushtaq oppfattet politiet som ubesluttsomme og nølende da de skulle sikre bygget. En betjent pekte også pistol mot ham og spurte «er du den mistenkte?».

Ifølge VG tok det to minutter fra politiet ankom moskeen til de pågrep gjerningsmannen. Mushtaq satt med mer informasjon enn det politiet gjorde, noe som kan forklare hvorfor de var nølende og han sikker.

I en slik situasjon forventer man å bli reddet, ikke å bli mistenkeliggjort. Men erfaringen fra terrorsaken er at man kan bli mistenkeliggjort inntil situasjonen er avklart. Gjerningspersoner har for eksempel vist seg å gjemme seg blant ofre og det kan skje nye angrep når flere kommer til.

Alle muslimer drar ikke til moskeen, og alle minoriteter bor ikke på Bogerud.

På sosiale medier spres informasjon raskt, og gir ikke alltid hele bildet. Politiet må belage seg på at de i større grad må fortelle oss hva de gjør og hvorfor, slik at det skaper forståelse rundt deres arbeid. De må være i stand til å si unnskyld når de sikter på feil person – selv om arbeidsbeskrivelsen sier at politiet kan gjøre det.

De har ikke råd til å miste tillit.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Angrepet på al-Noor-moskeen
  2. Terror
  3. Politiet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Politidirektoratet vil ha ekstern evaluering av politiets og PSTs håndtering av angrepet mot Al-Noor-moskeen

  2. NORGE

    En person skutt i moské i Bærum – gjerningsperson pågrepet

  3. NORGE

    Nytt avhør av Philip Manshaus lørdag:

  4. NORGE

    Det sto om liv og død. Likevel brukte politiet 15 minutter til Bærums-moskeen.

  5. NORGE

    Politiet: Mann fra området pågrepet, siktes for drapsforsøk

  6. NORGE

    Politiet mener drapet på terrorsiktedes stesøster var rasistisk motivert