Debatt

Å ikke se skogen for bare menn | Helene Uri

  • Helene Uri
    forfatter og professor II ved Norsk barnebokinstitutt

Helene Uri, forfatter og professor II ved Norsk barnebokinstitutt Berit Roald/NTB scanpix

Snakker vi om epler eller pærer?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Steffen Sørums første innlegg her i Aftenposten handlet det om mannlige forfattere versus kvinnelige. Han var kritisk til at en overvekt av kvinner var blitt nominert til ARKs barnebokpris de siste fire årene.

I hans siste innlegg handler det mest om kjønnet på hovedpersonene.

Sørum skyver leserne foran seg og er bekymret for at gutter leser for lite. Det er en bekymring vi kan dele.

Men la oss klargjøre om vi snakker om epler eller pærer: kjønnet på forfattere eller kjønnet på de litterære skikkelsene.

En kortslutning i argumentasjonen

Og her mener jeg at det er en kortslutning i Sørums argumentasjon. For hvis vi skal snakke om kjønnet på de litterære skikkelsene, ja, da må vi snakke om det, og ikke om forfatternes kjønn.

For heldigvis er det ikke sånn at kvinner skriver om bare jenter og menn om bare gutter. Jeg er helt enig i at vi trenger et mangfold av forfattere - av alle kjønn, farger, fasonger, med alle slags bakgrunner, erfaringer og livsanskuelser.

For det er slik at et mangfold av forfattere er med på å sikre et mangfold av bøker. Men det er langt derfra til å anta et nærmest én-til-én-forhold mellom kjønnet til forfatteren og kjønnet til personene denne forfatteren skriver om.

Les også

Cecilie Winger: Sakprosa for barn er trolig den viktigste sjangeren for gutters leseferdigheter. Nå er den utryddingstruet

Historien må med

Steffen Sørum mener at historiske tall ikke er så relevante i denne diskusjonen. Han vil gjerne hoppe over at ARKs barnebokpris har gått ti ganger til mannlige forfattere og syv ganger til kvinnelige, og at prisen ble utdelt i åtte år før det kom en kvinnelig vinner.

Det hadde vært interessant å høre om ARK i det hele tatt ser på gutter som en interessant målgruppe, skrev Steffen R.M. Sørum i sitt innlegg. Berit Roald / NTB scanpix

Man mister noe om man betrakter for eksempel rasisme uten å ta hensyn til fortiden. Det samme gjelder kjønn og litteratur.

Men jeg trenger ikke å hamre historiens tall i hodet på Sørum. Det har jeg gjort. Denne gangen kan jeg hamre ham i hodet med dagens tall.

På listene over de hundre mest solgte barne- og ungdomsbøkene for de siste årene vrimler det av menn. Så til de grader.

  • I 2018 er nøyaktig 70 av de hundre mest solgte bøkene skrevet av mannlige forfattere.
  • Av de 200 mestselgende titlene de to siste årene er hele 140 skrevet av menn, og bare 44 er skrevet av kvinner (resten er forfatterløse utgivelser, som for eksempel Barnas store sangbok).

Det er vanskelig å kalle dette kvinnelig dominans.

Hvis Sørum hadde gått fem, og ikke fire, år tilbake, ville han ha funnet fire nominerte menn og én kvinne til ARKs barnebokpris.

Men han vil ikke gå tilbake til 2015. Ikke fordi det året ikke passer inn i bildet han forsøker å tegne, sier han, men fordi «bøker er ferskvare».

Nei, barne- og ungdomslitteratur er ikke det.

I oversikten over de mest solgte titlene for 2018 finner vi selvsagt titler fra nettopp 2018, men hele 78 av de hundre mest solgte barnebøkene i fjor er eldre utgivelser: 44 av de hundre bøkene er fra 2015 eller tidligere (og for ordens skyld: Listen inneholder tre ganger så mange mannlige forfattere som kvinnelige)!

Les også

Arne Svingen: Vi må våge å diskutere litteratur på gutters premisser

Epler og pærer - igjen

Nationaltheatret satte nylig opp Den utrolige historien om den kjempestore pæra. I boken stykket er basert på, er det 20 litterære skikkelser av hankjønn, ingen av hunkjønn.

I dramatiseringen av Erlend Loe ble noen av skikkelsene omgjort til kvinneroller. Det var et klokt valg. Og det er et tegn på at bevisstheten rundt kjønnsbalanse i fiksjon er blitt høyere.

Kanskje er kvinnedominansen i nomineringen for ARKs barnebokpris de siste fire årene også et tegn på det. Om det er en varig trend eller ikke, gjenstår å se.

Foreløpig synes jeg vi skal anta at grunnen er den samme som den som oppgis når det er maskulin overvekt, enten det dreier seg om næringslivsledere eller litteraturprisvinnere: «Dette handler ikke om kjønn; det handler om kvalitet.»

Teaterstykket «Den utrolige historien om den kjempestore pæra». Lise Åserud / NTB scanpix

Forventninger

«Gutter ønsker å lese om gutter», skriver Sørum. Selvsagt. Man skal passe seg for å tro at man på forhånd vet hva gutter liker å lese, og hva jenter liker å lese. En norsk undersøkelse* konkluderer med at hvis man jobber grundig med måten bøkene presenteres på for unge lesere, ender det gjerne med at de velger på tvers av forventningene.

For heldigvis vil ikke jenter utelukkende lese om jenter og gutter utelukkende om gutter.

Vi ønsker at litteraturen skal gi oss gjenkjennelse, men litteraturen kan også lære oss noe nytt.

* Lillesvangstu, Marianne, Elise Seip Tønnessen og Hanne Dahll-Larssøn (red.)(2007): Inn i teksten – ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse, Fagbokforlaget

  • Les tidligere innlegg i denne debatten:
  1. Les også

    Steffen RM Sørum: De siste årene er 19 forfattere nominert til ARKs barnebokpris. 17 av dem har samme kjønn.

  2. Les også

    Helene Uri: ARKs barnebokpris har «bare» 60 prosent mannlige vinnere. Det er bedre kjønnsbalanse enn de fleste norske litteraturpriser.

  3. Les også

    Steffen RM Sørum: Skal vi snakke om aktuell barnelitteratur eller grave i historiske tall?


Les mer om

  1. Litteratur
  2. Debatt
  3. Kjønn
  4. Kultur
  5. Barn

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «Man bør lære seg å telle før man slår på den litteraturpolitiske stortrommen».

  2. DEBATT

    De siste årene er 19 forfattere nominert til ARKs barnebokpris. 17 av dem har samme kjønn.

  3. DEBATT

    Gutter marginaliseres som lesere

  4. DEBATT

    Endelig likestilling i akademia?

  5. DEBATT

    Kjære unge jenter! Bruk kvinnedagen til å snakke med guttene.

  6. KULTUR

    Hun ble hyllet av Oprah Winfrey og solgte bøker i bøtter og spann. Så kom rasismeanklagene.