Debatt

Ville du betalt 692 kroner for å komme deg på jobb? | Eline Furuseth

  • Eline Furuseth
    Eline Furuseth
    (Pendlende) kommunikasjonsrådgiver og togentusiast

Hva med å innføre lavere priser for dem som har muligheten til å være fleksible med tanke på når de setter seg på toget? spør Eline Furuseth (bildet). Foto: Privat

Det er krise at jeg ikke tar toget.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Samfunnet har bærekraftsfeber, men det er for dyrt å ta vare på kloden vår.

Samtidig som klima er på agendaen hos flertallet av stortingspartiene ved årets valg, når bompengepolitikken nye høyder. Høyre skrev om bompengeultimatum på egne nettsider 23. august.

Parallelt sitter jeg i bilen. Nesten hver eneste dag kjører jeg den faste pendlerruten mellom Sandefjord og Oslo og tenker at, helt ærlig: Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Mye fordi jeg tenker at det bør koste å forurense, for det er rettferdig.

Men mest fordi jeg skulle ønske regjeringen hadde rettet oppmerksomheten mot større problemer, som kloden vi lever på og hvordan hver og en av oss faktisk kan bidra til å gjøre en forskjell.

Les også

Les også: Samferdselsministeren innrømmer: Bompengeforliket kan bli dyrere enn antatt

Jeg er jo kjernekunden

At jeg ikke sitter på toget, er faktisk krise, for jeg er i Vys målgruppe.

Jeg er hun som inntar smoothie-frokosten fra gjenbrukskopp med stålsugerør, og som daglig kjenner på ansvaret for å gjøre den forskjellen som betyr noe. Men, først og fremst er jeg blant dem som både kan og ønsker å jobbe fleksibelt med togkontor og boplass utenfor Oslo by.

Jeg vil også være en togambassadør: Det er miljøvennlig og løser mange av utfordringene for meg som bor i Sandefjord og pendler til Oslo.

Velger likevel bilen

Til tross for dette velger jeg bilen. Skal jeg ta toget fra Sandefjord i Vestfold, et av Norges største pendlerdistrikter, og komme meg hjem, koster det 692 kroner. For én arbeidsdag.

En periodebillett er naturligvis rabattert. Allikevel koster togreisen på denne strekningen 3363 kroner i måneden. For å komme meg fra Oslo S til kontoret, må jeg i tillegg litt ut av sentrum og derfor ha en tilleggsbillett: 603 kroner.

Om jeg skal være ekstra presis, så er det slik at jeg også må betale 100 kroner for pendlerparkering på Sandefjord stasjon. Akkurat dét er ingen belastende sum i seg selv, men den hører nå til i regnestykket.

Summen for å komme meg tur/retur jobben i måneden, lander derfor på 4066 kroner – 44.726 kroner om jeg regner året under ett.

Les også

Les også Ketil Raknes’ kommentar: Samferdselspolitikken er ute av kontroll. Noen må trekke i håndbrekket.

Men pendlere får jo reisefradrag, tenker du kanskje? Maksimal skattelette fra der jeg bor til der jeg jobber, lander på 14.351 kroner, viser Skatteetaten. Dermed må jeg fortsatt ut med 30.375 kroner i året, eller 2761 kroner pr. måned.

Fremdeles rådyrt når alternativet er å ta elbilen som vi jo allikevel har, som pr. tur/retur koster 16 kroner i bommen og rundt 60 kroner i strøm med dagens nettleiepris.

Det er så kostbart at selv jeg, som er i et DINK-forhold (Double Income No Kids), bor utenfor byen, med rettferdige lønninger og i en virksomhet som heldigvis er fleksibel på hvor arbeidsoppgavene utføres, må telle på knappene når jeg trykker bestill billett i Vy-appen.

Hvor er incentivene?

Tall fra Eurostat viser at Norge har det nest høyeste prisnivået på kollektivtransport i Europa. Luxemburg, med en økonomi som er sammenlignbar med Norges, gjorde i fjor, som første land i verden, kollektivtransporten gratis for alle sine innbyggere.

Selvfølgelig har det vesteuropeiske landet en helt annen infrastruktur, og det er enklere å få til der. Samtidig har også større land, som Estland, tatt det samme, nokså radikale valget.

Hva med å innføre lavere priser for dem som har muligheten til å være fleksible med tanke på når de setter seg på toget? For meg, som kombinerer reise- og arbeidstid, er det strengt tatt litt det samme om jeg sitter på toget fra 7-8.30 eller 9.30-11. Det som i dag går under definisjonen kontoret, er jo mobilt, og arbeidsoppgavene kan med få unntak gjøres hvor som helst, når som helst.

Jeg er overbevist om at vi en dag, om ikke lenge, blir stilt til ansvar for handlingene vi foretar oss nå. Jeg vil i hvert fall si at jeg brukte stemmeretten min på dem som satset på fremtiden og flertallet.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Tog
  2. Bompenger
  3. Samferdsel
  4. Klima og miljø
  5. Kollektivtransport
  6. Vår

Relevante artikler

  1. SID

    Nå som verden står stille, har vi mulighet til å endre oss

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 17. september

  3. DEBATT

    Du var jo der, Abid. Det skjedde ikke helt av seg selv.

  4. DEBATT

    Koronakrisen har allerede forandret Nav. Er det lov å håpe at det også vil forandre måten vi ser navere på?

  5. DEBATT

    Vi er påvirket av våre «animal spirits» – et behov for å handle, for å gjøre et eller annet

  6. SID

    Når vi står overfor en global krise, må vi bruke Oljefondet vårt politisk