Debatt

Koronaviruset viser behovet for kunstig intelligens | Iris S. Bore og Gulla S. Torvund

  • Iris S. Bore
    Student, Honors-programmet, UiO
  • Gulla S. Torvund
    Student, Honors-programmet, UiO
I Kina ble varslene på den nye epidemien sensurert. Det er med å illustrere hvor viktig kunstig intelligens er, skriver artikkelforfatterne.

Korona-utbruddet i Wuhan er det første kjente eksempelet på en epidemi som er blitt fanget opp av kunstig intelligens, samtidig som myndigheter prøvde å skjule utbruddet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Utbruddet ble ikke varslet på bakgrunn av vanlige helsedata, for på ett eller annet nivå i Kina ble varslene på den nye epidemien sensurert.

Først ute med å varsle et mulig utbrudd var det lille selskapet BlueDot i Canada. Forskerne i BlueDot fant indikasjoner på et sykdomsutbrudd ved hjelp av maskinlæring med naturlig språkprosessering.

Iris S. Bore, student ved Honors-programmet, UiO
Gulla S. Torvund, student ved Honors-programmet, UiO

Mer enn en uke før Verdens helseorganisasjon slo alarm, varslet forskerne om utbruddet og hvilke byer det ville spre seg til, skriver digitalmagasinet Wired.

Tidlig varsling essensielt

Det ferske eksempelet fra Kina viser både hvor mye teknologien utvikler seg, og hvor viktig teknologien kan være for helsesektoren. Tidlig varsling av virusutbrudd er essensielt, fordi spredningen er eksponentiell. Hvis kunstig intelligens kan være med på å avdekke utbrudd tidlig, kan det ha en effekt både der hvor helsevesenet ikke evner å avdekke sykdomsutfordringer, og der hvor autoriteter på et eller annet nivå ikke ønsker å få frem sannheten.

Falsk informasjon

Det mest offentlig omtalte eksempelet på å predikere virusutbrudd med kunstig intelligens, er Googles lansering av Google Flu Trends i 2009. Ideen gikk ut på å fange opp Google-søk på influensarelaterte symptomer, for å kunne forutsi hvilke områder som var utsatt for influensa. Initiativet mislyktes, og ifølge en rapport fra Science, var årsaken at de aller fleste Google-søkene ble utført av folk som var smittet av noe annet enn influensavirus. Derfor ble det for mye «støy» til at algoritmen kunne trekke ut de riktige signalene.

Misledende data er altså en utfordring. Noen av de mer spennende aktørene på kunstig intelligens, BlueDot inkludert, holder seg unna sosiale medier fordi falsk informasjon ødelegger verdien av dataene fra de store plattformene.

Les også

Carl Henrik Knutsen: Hva Kinas håndtering av Wuhan-viruset forteller oss om politikk i diktaturer

Siler nyhetsartikler

For å oppdage virus siler i stedet BlueDot-algoritmen nyhetsartikler på 65 ulike språk, informasjon om sykdomsutbrudd hos planter og dyr, fora, blogger og andre digitale kilder, kombinert med flyreisedata. Dette gjøres løpende og i sanntid. I tett samarbeid bestemmer data- og helseeksperter hvilke faktorer algoritmen fokuserer på, før epidemiologer igjen vurderer sluttproduktet.

Selv om den kunstige intelligensen får bedre kapasitet og treffsikkerhet, blir det ikke mindre viktig å jobbe videre med strukturerte helsedata for å kunne følge opp befolkningen så raskt og godt som mulig. De ulike retningene innen dataanalyse og helseteknologi er neppe tjent med bare å følge ett spor, men bør utvikles sammen og hver for seg. Det kommer garantert flere eksempler på algoritmer som feiler, eller at lokale helseaktører rundt om i verden er upålitelige, inkompetente eller mangler informasjon.

Koronaviruset viser behovet for kunstig intelligens som et virkemiddel for å begrense fremtidige epidemier.

Les også

Svenn-Erik Mamelund: Ekstreme smitteverntiltak kan få uante sosiale konsekvenser

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kunstig intelligens
  2. Teknologi
  3. Kina
  4. Wuhan
  5. Virus