Debatt

Pasientene må møtes som medmennesker i nød, ikke som hjerner i kjemisk ubalanse | Einar Plyhn

  • Einar Plyhn, forlagssjef og etterlatt ved selvmord

Den utbredte oppfatningen om at psykiske lidelser skyldes kjemisk ubalanse i hjernen, som bringes i balanse med psykofarmaka, bygger ikke på pålitelig forskning, skriver Einar Plyhn. Stein J. Bjørge

Psykiatrien fremstår som en bio-psyko-sosial fagdisiplin. I praksis trumfer biologien det psykologiske og sosiale, selv om det bare er påvist biologiske årsaker til ytterst få psykiske lidelser.

Den utbredte oppfatningen om at psykiske lidelser skyldes kjemisk ubalanse i hjernen, som bringes i balanse med psykofarmaka, bygger ikke på pålitelig forskning.

Kan ikke reduseres til biokjemi

Det er åpenbart at hjernens biologi er involvert i vår mentale virksomhet, men tanker, følelser og adferd kan ikke reduseres til biokjemiske delprosesser i hjernen. Slik reduksjonisme skaper et faglig tunnelsyn, som kan få fatale konsekvenser, som dokumentert av en anonym far her i avisen nylig («Min datter ble et offer for pillepsykiatrien», 25. august).

Einar Plyhn.

Her er det bare plass til ett eksempel til:En 50 år gammel kvinne ble innlagt etter et alvorlig selvmordsforsøk. Hun ble umiddelbart satt på antidepressiver, som raskt også ble fulgt opp med elektrosjokk (ECT). Hun ble deretter utskrevet før en helg. Mandag morgen var hun død.

Hun var en ressurssterk kvinne som brøt sammen etter å ha blitt utbrent i jobben. Hun hadde ingen forhistorie med psykiske problemer. Til tross for at sammenbruddet var utløst av helt konkrete psykososiale hendelser ble disse aldri noe tema i behandlingen. Journalen dokumenterer at det knapt ble snakket med henne under det syv uker lange sykehusoppholdet.

Selv om hun opplevde smerten og krisen som et sammenbrudd i sine relasjoner til alt som var viktig for henne i omverdenen: Familie, venner, jobb, arbeidskollegaer mv., ga klinikken henne en identitet som offer for hjernepatologi. Den terapeutiske «relasjonen» var rent instrumentell; Man søkte overhodet ikke etter innsikt i hennes psyke. Da hun tok sitt liv var det derfor ingen på klinikken som kjente henne.

En trussel mot pasientene

Det er selvsagt kritikkverdig at hun ikke fikk hjelp. Mye verre er det at behandlingen gjorde henne dramatiske dårligere. Først ved å omdefinere den eksistensielle smerten til hjernesykdom. Deretter ved å svekke hennes muligheter til tilfriskning med utelukkende bruk av biologisk rettede intervensjoner som sløvet ned både tanker, følelser og initiativ. Hun ble faktisk så dårlig av behandlingen at hun nærmest utslettet seg selv fysisk ved måten hun tok sitt liv på rett etter at hun var utskrevet.

Behandlingen skjedde ikke på en atypisk og obskur klinikk, som det kan være nærliggende å tro, men på en velrenommert klinikk solid plantet i norsk psykiatri. I en påfølgende klagesak ga Helsetilsynet sin tilslutning til klinikkens vurderinger om at behandlingen hadde vært god, og i tråd med norsk standard for behandling av selvmordsnære pasienter!

Psykiatriens biologisk slagside bygger ikke på god forskning. Den truer pasientenes helse. De må møtes som medmennesker i nød, ikke som hjerner i kjemisk ubalanse.

Les også

Psykiatri på avveier Einar Plyhn

Les også disse sakene:

Anonym skriver:

Les også

I ti år var jeg inn og ut av psykiatrien. Ingen turte å snakke om det som hadde gjort meg syk. 

Miriam Neegaard:

Les også

Vi trenger ikke mer antidepressiva og psykofarmaka, vi trenger en samfunnsmedisin

Psykiater skriver:

  1. Les også

    Hørt det før, at vi fagfolk svarer på kritikk med at vi ikke har nok midler og er for få folk?

Les mer om

  1. Debatt
  2. Psykisk helse
  3. Helse
  4. Psykiatri

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Et annerledesland også i psykiatrien | Sigmund Karterud

  2. KRONIKK

    Kronikk: «Myten om Gjøkeredet»

  3. KRONIKK

    Hva vet vi om årsakene til psykiske lidelser?

  4. DEBATT

    Lytt til ME-pasientene! | Ola Didrik Saugstad

  5. KRONIKK

    Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller

  6. KRONIKK

    Psykiske lidelser: Kan man snakke seg frisk?