Debatt

Skolegudstjenester er ikke kos, men misjon | Agnieszka Bryn

  • Agnieszka Bryn, kommunikasjonssjef Human-Etisk Forbund

Foto: Berg-Jacobsen Jon-Are / Hagesæther Pål Vegard / Human-Etisk Forbund

Skolelederne på Voss burde berømmes, ikke henges ut.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Human-Etisk Forbund

Foto: Berg-Jacobsen Jon-Are / Hagesæther Pål Vegard

KrF-ledernes rådgiver, Emil André Erstad, påstår Human-Etisk Forbund skyver muslimer og innvandrere foran oss i vårt arbeid mot religiøs forkynnelse i skolen. Det blir helt feil.

Samfunnet er i endring, og det må også KrF ta innover seg. Norge er ikke det samme landet som i 1539, da det ble startet undervisning av barn som en del av kirkens praksis.

  • Les hele innlegget til Emil André Erstad: Det er ikkje nøytralt å kutte skulegudstenester

Vi har kommet en lang vei siden, og godt er det. Norge har historisk sett ikke vært et land det har vært lett å være minoritet i, og statskirken har dessverre spilt en negativ rolle i dette.

Splittelse fører ikke til toleranse

Kristendommens tid som statsbærende og samlende religion er forbi. Skolelederne på Voss burde berømmes, ikke henges ut.

Skolelederne på Voss burde berømmes, ikke henges ut

De tar inn over seg at et mindretall av nordmenn tror på noen gud, stadig færre er medlem i Den norske kirke, færre døper sine barn, og flere sier nei til skolegudstjenester.

I et slikt samfunn er vi avhengig av å respektere hverandre og møtes på arenaer som forener (skolen), fremfor å splitte (kirken).

Erstad mener skolegudstjenester skaper forståelse og dialog, men hvordan skal dialogen og forståelsen finne sted dersom mange av elevene er igjen og har alternative opplegg på skolen?

Splittelse fører ikke til toleranse og samhold. Da må det jo være mye bedre å møte de forskjellige livssynene på like fot, blant annet med studiebesøk i skoletiden, slik rektorene på Voss ber om.

Foreldrene kan selv ta med seg sine barn på gudstjeneste.

Aldri gjennom aktiv deltagelse

Skolen har en svært viktig oppgave i å undervise om religion, men dette bør aldri skje som aktiv deltagelse i religiøs praksis. Skolegudstjenester er ikke kos, men misjon.

Dnk må slutte å behandle elevene som sin menighet

Den norske kirke (Dnk) bruker følgende definisjon: Gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse.

Dnk må slutte å behandle elevene som sin menighet. Vi som ikke ønsker at skolen skal forkynne kristendom, trenger heller ikke å bli hengt ut som motstandere av fred på jord.

Vi vil ikke ha religion ut av samfunnet

Både Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Barneombudet anbefaler å fjerne skolegudstjenestene. Vi vil ikke ha religion ut av samfunnet, men forkynnelsen ut av skolen.

Vi skyver ikke muslimer eller innvandrere foran oss, men snakker om den store, voksende gruppen av ikke-religiøse.

Å vri på sannheten for å score enkle poeng blir for dumt, selv for et parti som sliter på meningsmålingene.

Julen nærmer seg, og vi er også opptatt av å skape en fin høytid for alle. Det viktigste med julen er ikke det religiøse innholdet, men kjærligheten, varmen og omtanken vi har mulighet til å vise hverandre. Det er tid som skal handle om samhold, fred og solidaritet.

Vi håper at de skolene som har planer om å sende elevene til gudstjeneste i førjulstid, sikrer alles religionsfrihet. Gjør det via aktiv påmelding og at de som er igjen har et likeverdig alternativ.


Mer om tematikken?

Les også

  1. Muslimske Omar Akhtar (18): Skolegudstjeneste er en læringsarena for vår kulturarv

  2. Regjeringen splittet om skolegudstjenester

  3. Espen Ottosen i Misjonssambandet: Vi kan ikke la hensynet til minoritetene alltid veie tyngst. Heller ikke i julen

  4. Denne engasjerte i fjor: Skole ber foreldre om tillatelse til å gå rundt juletreet

  5. Forbød nisselue for å ta hensyn til norsk religiøs minoritet

  6. Muslimsk Ap-leder i Drammen ut mot jule- og nisseluenekt


Podkast: Hvorfor er stadig færre unge kristne?

Bare to av ti under 30 definerer seg som kristne. Hvorfor er det slik? Ateist Theodor René Carlsen (18) og kristne Ingrid Vatnar Olsen (20) diskuterer.

– Jeg opplever mye respekt når jeg sier jeg er kristen, men også mye dritt, for å si det rett ut, sier Vatnar Olsen.

Les mer om

  1. Livssyn
  2. Kristelig Folkeparti (KrF)
  3. Kristendom
  4. Jul
  5. Undervisning
  6. Religion