Debatt

Espen Ottosen er bekymret for ateisters lykke. Det er prisverdig, men... | Veronica Berglyd Olsen

  • Veronica Berglyd Olsen

Veronica K. Berglyd Olsen mener Espen Ottosens kronikk om ateisme (VG) er en personlig trosbekjennelse uten nevneverdig teologisk eller filosofisk substans. Signe Dons

Som ateist, og tidligere kristen, har jeg enda til gode å få et svar på hvorfor «en overordnet mening med livet» må finnes.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Espen Ottosen skriver i en kronikk i VG søndagat «de fleste kan nok finne mening i hverdagen. Det er langt vanskeligere å avvise Gud og samtidig finne en overordnet mening ved livet».

Det er prisverdig at Ottosen er bekymret for ateisters lykke, men jeg ser imidlertid ikke hva det er han forsøker å bringe til debatten. Den er en personlig trosbekjennelse uten nevneverdig teologisk eller filosofisk substans.

Deisme fremstod som mer rasjonelt enn ateisme – på 1700-tallet

Ottosen innleder teksten med en klassiker: argumentet om det tilsynelatende skapte univers. Som han påpeker var mange intellektuelle for noen hundre år siden deister – det vil si at man trodde på en skapende, men upersonlig gud. I en tid hvor det ikke fantes gode vitenskaplige forklaringer på hvordan verden rundt oss ble til fremstod deisme som mer rasjonelt enn ateisme. Det eksisterte likevel en debatt. Problemstillinger som hvem som skapte skaperen er ett av flere problemer den anerkjente skotske filosofen Hume tar opp i sine dialoger publisert i 1779.

Når Ottosen på denne måten forsvarer skaperen ved å appellere til 1700-tallets intellektuelle elite, underkjenner han at dette var en posisjon basert på tilgjengelig informasjon. Deister avviste også den personlige Gud som er så sentral i Ottosens egen tro. Deisme var i sin tid en ikke ubetydelig motreaksjon til religiøs fundamentalisme.

Les også

Human-Etisk Forbund oppfordret her til å slå ring rundt ikke-troende: «Ateister og humanister trues, forfølges og angripes»

Ottosen anerkjenner at religion også er opphav til problemer, og påpeker at «det vrimler av religiøse forestillinger» som han «anser for å være usanne». Han drar frem er terrorisme i islams navn, og illustrerer dette med å sette Mor Teresa opp mot Osama bin Laden. Selv om det i vår tid er mindre terror i kristendommens navn, finnes det likevel eksempler som organisasjonen «Army of God» i USA og terroristen Eric Robert Rudolph. Men hva så, Ottosen?

Det å leve er meningsfyllt i seg selv

Under overskriften «å nyte livet» antar Ottosen uten videre at «en overordnet mening med livet» er en nødvendighet for lykke. Som ateist, og tidligere kristen, har jeg enda til gode å få et svar på hvorfor dette må finnes. For meg er det å leve meningsfylt i seg selv, og jeg blir ikke skremt av min egen ubetydelighet i et ufattelig stort univers. Noe av det som gjør universet så vidunderlig for meg er nettopp denne motsetningen mellom det store og ubegripelige og alle de små verdifulle øyeblikkene.

Også verdens ondskap i møte med en angivelig god Gud trekkes frem. Kjent som «det ondes problem» er dette en betydelig teologisk nøtt uten en åpenbar løsning. «Siden det både finnes en Gud og en djevel, trenger vi en frelser», deklarerer han uten videre. Som en mesterlig støvsugerselger presenterer Ottosen både problemet og løsningen.

Som en mesterlig støvsugerselger presenterer Ottosen både problemet og løsningen

Formålet til Ottosen later til syvende og sist å være evangeliets glade budskap – da spesifikt Lukas-evangeliets. At evangeliene (også de som ikke er med i bibelen) motsier hverandre, hopper han bukk over.

Jeg har ingen problemer med at han kommer med en trosbekjennelse, men han går lenger og mener at fortellingene er sanne – jeg antar han da mener de er historiske. Det er også en omfattende teologisk og historisk debatt som igjen elegant feies under teppet.

Twitter: @VeronicaInPink

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Her kan du lese flere innlegg av både Espen Ottosen og Veronica Berglyd Olsen:

Les også

Speidergruppen fikk 100.000 dollar. Betingelsen: De skulle ikke inkludere transbarn. Det ville de ikke finne seg i, skriver Veronica B. Olsen

Les også

Espen Ottosen svarer prest Birte Nordahl: Jeg har aldri sagt eller skrevet at transpersoner er «feilskapninger»

Les også

For de av oss som blir tildelt feil kjønn ved fødselen er det en lang vei å gå for å få være den vi er. Kronikk av Veronica B. Olsen

Les også

Når kristne julesanger synges, blir barn utsatt for religiøs forkynnelse. Jeg mener det er helt greit, skriver Espen Ottosen

Ny podkast: I Debattert snakker debattredaktørene Hilde Sandvik (Bergens Tidende) og Erik Tornes (Aftenposten) om ukens største debatter. Siste episode: Sandvik vil ha Kristin Clemet som kulturminister. Og Nils August Andresen kommer på besøk for å snakke om Den andre Facebookhøgrekrigen.

  1. Les også

    Raymonds taushet | Harald Stanghelle

  2. Les også

    Gud kan ikke bevises vitenskapelig

  3. Les også

    En debatt som må tas | Mohammad Usman Rana

  4. Les også

    Skolegudstjenester splitter elevene | Hansen, Wilkinson, Kvam og Skjæveland

  5. Les også

    Hvorfor angripes norske islamkritikere fra norsk venstreside? Jeg begriper det ikke | Kolbein Brede

  6. Les også

    Bjørn Stærk: Hva paven kan lære oss om godhet

Les mer om

  1. Debatt
  2. Religion
  3. Kristendom

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Ateisten Bjørn Stærk har gjort Jesus til kvinne

  2. DEBATT

    Dette er hva lesbiske i Oslo møter i 2016 | Marte Haarberg

  3. DEBATT

    «Drep jødene!» | Monica Csango

  4. DEBATT

    Priskrig på smågodt provoserer meg. Hjertet mitt blør for de med bulimi og overspising

  5. DEBATT

    Kort sagt onsdag 3. mai

  6. DEBATT

    Kjetil Rolness svarer forskeren som holder seg unna innvandringsdebatten på grunn av «noen få personer med spiss penn og hissig gemytt»