Jeg voldtok - uten å vite det
Om noen hadde tatt en prat med meg som tenåring, hadde jeg kanskje unngått min forbrytelse.
Even Torske mener det er bortkastet tid å gi råd og instruksjoner om voldtekt til unge menn. Det er jeg helt uenig i, og bakgrunnen for mitt syn er at jeg strengt tatt er en voldtektsmann. Det er noe jeg oppdaget flere år etter hendelsen.
Så vidt jeg vet, våknet hun ikke
Da jeg var i slutten av tenårene, lå jeg en kveld i sengen med min daværende kjæreste. Vi koste med hverandre, men vi hadde ingen planer om å ha sex.
Hun hadde noe erfaring fra før, mens jeg var fullstendig uerfaren, men vi syntes uansett begge at det var for tidlig i forholdet for sex.
Etter en stund sovnet hun, og litt etter det fikk jeg en impuls om å løfte litt på trusekanten hennes — bare for å kikke litt. Når jeg først hadde sett, så ville jeg også føle litt, og med skjelvende hånd endte det opp med at jeg penetrerte henne med en finger.
Så vidt jeg vet, våknet hun ikke mens dette pågikk, og hun vet ikke hva jeg gjorde den natten.
Rystende oppdagelse
La oss spole noen år frem i tid. Jeg studerte juss, og kom over straffelovens § 192, der det fremgår at den som har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, straffes for voldtekt.
Jeg visste at samleie med en bevisstløs person var straffbart, og jeg ville aldri ha gjennomført et samleie med noen mot deres vilje.
Men jeg ble ganske rystet over å oppdage at det regnes som seksuell omgang å føre en finger inn i en kvinnes skjede.
Fokuset hadde alltid vært på samleie, og som tenåring hadde jeg ikke forstått at jeg kunne gjøre noe mindre som fortsatt ville være like problematisk.
Vi MÅ snakke om samtykke
Det er ikke mye som skal til før en grense er blitt tråkket over.
Om noen hadde tatt en prat med meg som tenåring og forklart meg litt mer om «grensetilfellene» og viktigheten av samtykke for tilfellene ut over samleie, så hadde jeg kanskje unngått min forbrytelse?
Jeg mener at vi bør snakke med unge menn om grensesetting og impulskontroll. Vi bør snakke om at det ikke er greit å gjøre hva som helst i fylla, og at fylla ikke er en unnskyldning.
Vi bør snakke om at det ikke er greit å ta seg til rette, bare fordi han eller hun ikke vil huske hva som skjedde. Vi bør snakke om at de fleste ofre som anmelder voldtekt, kjenner gjerningspersonen. Vi bør snakke om at det ikke bare er voldtekt som er forbudt, men også (andre) seksuelle handlinger med noen som ikke har samtykket til det. Vi MÅ snakke om samtykke.
Det er kanskje slik at de fleste gjerningspersoner er fullt klar over at de ikke bør gjøre det de gjør. Men noen er det ikke.
Dersom vi potensielt kan hindre noen i å bli utsatt for overgrep, og samtidig stanse at noen blir overgripere, hvorfor skulle vi da IKKE snakke om det?
Aftenposten kjenner artikkelforfatterens identitet.
