Debatt

Kunnskapen om global oppvarming er ingen kvasiteori; den er nesten like etablert som kunnskapen om tyngdekraften

  • Leder Tekna Klima
  • Seniorforsker Ved Meteorologisk Institutt
  • Rasmus Benestad

Kunnskapen om global oppvarming omtrent like etablert som kunnskapen om tyngdekraften. Man har sluttet å lete etter målinger for å forsøke å falsifisere den fordi man ikke tror at slike målinger finnes, skriver Rasmus Benestad. Foto: Jan T. Espedal

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Er drivhuseffekten en «kvasi-teori», slik Per Arne Bjørkum antyder i kronikken «Klimateorien ser ut til å kunne forklare alt. Det er en svakhet.» (Aftenposten, 20. august)?

Nei, det er ikke slik, og resonnementet til Bjørkum bygger på misforståtte premisser og manglende oversikt over fagkunnskapen.

I kronikken kommer han også med noen merkelige utsagn.

«Ett av fellestrekkene er at klimateorien ikke er eksakt», påstår han, med hensyn til kvasiteori. Men det er nesten ingen vitenskap som er eksakt hvis man ser nøye etter. Hvis man brukte oppfatningen til Bjørkum på andre områder, som for eksempel helse, ville man også måtte trekke slutningen om at teoriene om sykdommer er «kvasiteori».

Eller værvarsling, for den saks skyld. Klimamodellene er en forlengelse av værvarslingsmodellene, og klima er værstatistikk. Både værvarsling og moderne medisin viser dag etter dag at de gir verdifull informasjon som man kan bruke til å ta beslutninger.

Gjør alt til «kvasiteori»

Listen over hva som ville vært «kvasiteori» blir lang hvis man baserer seg på Bjørkums resonnement. Selv er jeg fysiker, og innen fysikken er det mange fagfelt som ville havnet i båsen «kvasiteori» nettopp fordi teorien ikke er «eksakt».

Hvor har klimaforskerne lært at det er mulig å sette tall på kunnskap man ikke har, slik Bjørkum påstår?

Men hvor har klimaforskerne lært at det er mulig å sette tall på kunnskap man ikke har, slik Bjørkum påstår? Da er det fristende å spørre ham om han kan gi et helt konkret eksempel på at dette noen gang har skjedd, spesielt med hensyn til vår forståelse av klimagassene og den globale oppvarmingen.

grafklima-N57Y9woPYl.jpg

Figuren viser årsgjennomsnittet for et estimat av den globale temperaturen de siste 18 årene. Kilde

Det er litt rart at en lekmann som Bjørkum forteller hva ekspertene forstår og ikke forstår, når han selv ikke har oversikt over fagkunnskapen. Det fører til misforståtte premisser for påstanden «det finnes ingen vitenskapelig metode for å håndtere, og langt mindre sette tall på, kunnskap man ikke har», og gir et feilaktig bilde av klimatologien.

Kunnskapenes historie

Det kan være lurt å sette seg inn i historien om hvor kunnskapen kommer fra. På begynnelsen av 1900-tallet trodde man at solflekkene skapte klimaendringer, men denne oppfatningen fikk konkurranse av forklaringen om at økte drivhusgasser har større betydning.

Nå er kunnskapen om global oppvarming omtrent like etablert som kunnskapen om tyngdekraften

Dette var før midten av 1900-tallet, da debatten om klimagassene virkelig foregikk, og hvor man forsøkte å avkrefte denne forklaringen. Solflekkene mistet i stor grad sin oppslutning. Temperaturen steg siden i takt med klimautslippene.

Nå er kunnskapen om global oppvarming omtrent like etablert som kunnskapen om tyngdekraften. Man har sluttet å lete etter målinger for å forsøke å falsifisere den fordi man ikke tror at slike målinger finnes.

Klimaforskerne jobber likevel med å få et enda mer komplett bilde, og hvis man finner noe som ikke kan forklares, tar man selvsagt hensyn til dette. Det er imidlertid feil at temperaturen på Jorden de siste 18 årene har vært nær konstant, slik Bjørkum påstår.

Twitter:@RasmusBenestad

Få med deg de beste og viktigste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Stigende temperatur, synkende ambisjoner

  2. Les også

    Kronikk: Klart for en kraftfull satsing på Svalbard

  3. Les også

    Ved å ha kjøtt på grillen hele sommeren, bidrar du til en mer urettferdig verden

  4. Les også

    Kronikk av Gert Nygårdshaug: Artenes utryddelse

  5. Les også

    Kronikk: Det er på tide at bønder og kjøttspisere betaler for klimautslippene sine, slik alle andre gjør

Les mer om

  1. Debatt
  2. Klima
  3. Klimapolitikk
  4. Klimaendringer

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norsk funn setter klimaendringene i nytt lys: Det er blitt varmere enn forskerne trodde

  2. NORGE

    Arktis smelter. Det skyldes ikke bare varmen.

  3. KULTUR

    Åtte klimaspørsmål ikke alle tør å stille

  4. VITEN

    Norske fjell gror igjen i et varmere klima

  5. DEBATT

    Kort sagt, 1. februar

  6. DEBATT

    «Drep jødene!» | Monica Csango