Debatt

Liv Tørres skriver: Politikken trenger innvandrerne

  • Liv Tørres
Det er sannsynlig at flere stemmer fra personer med innvandrerbakgrunn ville vippet stortingsrepresentanter både ut og inn av Stortinget fra flere fylker, og særlig fra Oslo hvor nesten hver tredje velger har innvandrerbakgrunn, skriver Liv Tørres.

Bare halvparten av personer med innvandrerbakgrunn bruker stemmeretten sin. Det er et demokratisk problem som krever mer enn valgflesk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en ny undersøkelse som SSB har utført for Norsk Folkehjelp kommer det frem at dersom personer med innvandrerbakgrunn hadde stemt i like stor grad som befolkningen forøvrig, ville Arbeiderpartiet økt sin oppslutning, særlig i de store byene, mens Høyre og Fremskrittspartiet ville mistet noe oppslutning.

Liv Tørres

Når det gjelder stortingsvalg, er det sannsynlig at flere stemmer fra personer med innvandrerbakgrunn ville vippet stortingsrepresentanter både ut og inn av Stortinget fra flere fylker, og særlig fra Oslo hvor nesten hver femte velger har innvandrerbakgrunn.

For å påvirke, må man delta

Men for å påvirke, må man delta. Innvandrere stemmer ikke like ofte ved valg som resten av befolkningen.

Ved stortingsvalget i 2013 var den gjennomsnittlige valgdeltakelsen for innvandrere 53 prosent, for norskfødte med innvandrerforeldre 51 prosent, mens det blant nordmenn uten innvandrerbakgrunn var 80 prosent som stemte.

I valgkampen hagler det inn med gode forsøk på å få flere med innvandrerbakgrunn til å stemme, og partiene understreker at velgergruppen er viktig.

Myndighetene spytter velvillig inn penger til valgmøter rettet mot innvandrerbefolkningen.

Men det er den kontinuerlige innsatsen for å integrere innvandrere i lokaldemokratiet som må styrkes. Det holder ikke med et par valgmøter i løpet av sommerferien.

Et spørsmål om integrering

Å stemme ved valg er en demokratisk rettighet som vi alle har et ansvar for å benytte oss av. Når det gjelder innvandrerbefolkningens lave valgdeltakelse, kan ikke ansvaret legges kun på den enkelte velger.

Det er også et spørsmål om integrering som politiske partier bør ta på større alvor.

Når ungdom som har vokst opp i Norge når stemmealder, har svært mange av dem allerede opplevd demokrati i praksis, gjennom medlemsskap i en organisasjon, fritidsklubb eller lignende.

De har kanskje vært med å bestemme hvilke sanger som skal spilles i korpset de er medlem av, hvordan skolekassa skal brukes eller stemt på hvem som skal bli leder i ungdomsorganisasjonen.

De frivillige, medlemsbaserte organisasjonene står for en viktig del av demokratiopplæringen her i landet, hver dag, ikke bare i valgår.

Må få god informasjon

Politikere, partier og offentlige institusjoner må derfor sørge for en større anerkjennelse og et tettere samspill med de frivillige organisasjonene, og støtte dem i rekruttering og oppfølging av medlemmer med innvandrerbakgrunn.

Når det så blir valgår, må velgerne med innvandrerbakgrunn få god informasjon både om de ulike partiene og om valgsystemet som sådan.

Det er svært mange land i verden hvor retten til å stemme ikke er en selvfølge, og hvor man risikerer livet hvis man stemmer «feil» eller på andre måter jobber for å forsvare sine demokratiske rettigheter.

Det er ikke gitt at man automatisk engasjerer seg politisk, eller stemmer, hvis man har flyktet fra forfølgelse.

Ved kommunevalget i høst er det totalt litt over 4 millioner stemmeberettigede i Norge, 14 prosent av dem har innvandrerbakgrunn.

Andelen vil etter all sannsynlighet øke og dermed bli viktigere og viktigere fram mot stortingsvalget i 2017.

Den lave valgdeltakelsen i innvandrerbefolkningen er derfor et demokratisk problem som øker i omfang.

Ikke representative for befolkningen

Når valgdeltakelsen ligger på rundt 50 prosent for enkelte grupper, er ikke politikerne som styrer landet og lokalsamfunnene representative for befolkningen.

Det at innvandrere i for liten grad inkluderes i lokalpolitikken og inviteres med når politikken skal utformes, skaper en ond sirkel der utenforskapet øker. Partiene må derfor bruke mer tid på å oppsøke disse velgergruppene og lytte til dem.

Partiene må også bli mye flinkere til å plassere listekandidater med innvandrerbakgrunn høyere opp på listene enn i dag. Ved kommunevalget i 2011 hadde kun 3,5 prosent av listekandidatene innvandrerbakgrunn. Det er en kjent sak at vi stemmer på den kandidaten som best kan representere oss, og det er som regel den som ligner mest på oss selv.

Vi kan ikke godta at demokratiet vårt undergraves ved at stadig større deler av befolkningen ikke er representert av våre folkevalgte. For å unngå dette, trenger vi langt større innsats fra alle deler av samfunnet, men spesielt fra politikerne.

Les også:

Les også

Hvem ville styrt landet hvis innvandrerne fikk bestemme?

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Kommunevalg 2015
  3. Innvandring