Debatt

Mat handler om mye mer enn sunt og usunt, kalorier og tilsetningsstoffer. Det handler om følelser. | Elisabeth L'orange Fürst

  • Elisabeth L´orange Fürst

Hvis avvisningen av ferdigmat representerer en nyortodoks trend, så la oss håpe at den kan minne oss om måltidets tradisjonelt samlende funksjon, skriver Foto: Berit Keilen

Det er ikke lenger matkulturen som skal disiplineres, men kroppen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vårt forhold til mat fremstår i dag som åsted for mye bekymring. Hva er egentlig det bekymringsfulle? Er det kalorier og tilsetningsstoffer, eller følelser og tanker som maten vekker? I tråd med egen tidligere forskning foreslår jeg å lese maten som et språk, et uttrykk for mening.

Kunnskap om ernæring søkes og problematiseres, og slik har det vært lenge. Ernæringspolitikkens kampanjer om sunt og usunt har herjet med befolkningen i iver etter å oppdra folk til å oppføre seg fornuftig. Men vårt forhold til mat handler om mye annet. Det handler om følelser.

Hva er naturlig?

Noen spør om vi har mistet vårt naturlige forhold til mat. Men har vårt forhold til mat noen gang vært naturlig? Det vi tar for «helt naturlig» og gitt kaller Pierre Bourdieu det doksiske i kulturen. Det er kultur og tradisjon fastfryst til noe tilsynelatende uforanderlig.

Elisabeth L´orange Fürst Foto: UIO

Om vi har mistet vårt naturlige forhold til mat, kan det være at den tradisjonelle matkulturen, som vi tar for gitt, er endret. Det skjedde ved modernitetens inntog. Modernitet innebærer heterodoksi, det å stille spørsmål til det doksiske, våre vaner og uvaner.Tilbakeviser man slike spørsmål og forsvarer tradisjonen, har vi å gjøre med ortodoksi. Med dagens fokus på renhet, sunnhet, opprinnelse og økologi, kan man si at vi beveger oss tilbake til et ortodoks forhold til mat?

Ren og uren mat

I Det gamle testamente får Moses og hans folk påbud fra Gud om å holde seg borte fra mat preget av tvetydighet. De må skille mellom «rene dyr og urene». Dette for å ikke gjøre seg selv «vederstyggelige».

Den britiske sosialantropologen Mary Douglas leser de bibelske mattabuene som et klassifikatorisk system av mening for å etablere et skille mellom Guds utvalgte folk og andre, mellom rent og urent, hellig og avskyelig.

Hva som kan tas inn i den egne kroppen som spiselig, er et grunnleggende spørsmål

Hellig handler om helhet, orden og perfeksjon. Dette folket må holde seg innenfor sin kulturs grenser. De må ikke besudles av uren mat.

Hva som kan tas inn i den egne kroppen som spiselig, er et grunnleggende spørsmål. Det handler ikke bare om gift i medisinsk forstand, men også om kulturell identitet og mentale representasjoner. At muslimer ikke spiser svinekjøtt handler ikke om farlige substanser i kjøttet, men at det oppfattes som urent.

Får magen til å vrenge seg

Julia Kristeva, fransk filosof og kulturkritiker, viser hvordan følelser kommer inn i bildet. Hun knytter mataversjoner til abjeksjon, en dyp følelse av avsky og vemmelse som får magen til å vrenge seg. En primær form for angst.

Spørsmålet om spiselig og uspiselig handler i prinsippet om liv og død

Spørsmålet om spiselig og uspiselig handler i prinsippet om liv og død. Som altetende tåler mennesker et bredt spekter av mat. Men matens mening setter grenser. Mye mat oppfattes som uren i dag.

Visse typer mat vil vi ikke vil inkorporere. Den oppfattes som truende. For hva? For vår identitet, hvem vi er og vil være? Det som distingverer «oss» og «de andre», og symboliserer forskjell og prestisje?

Strever etter perfeksjon

For mange gjelder det å strekke seg etter stadig høyere mål, en streben etter perfeksjon. Slik Douglas bruker begrepet, blir det noe nesten religiøst i vårt forhold til mat og kropp.

Vi vil ha den rene maten, råvarer uten tilsetningsstoffer, den hjemlige, lokale, kortreiste. Det er en kyskhet i dette som også kjennetegner spiseforstyrrelser.

Fra at maten og måltidene var et felles anliggende, har den vridd seg til et individuelt ansvar og fokus. Samtidig er helse og sunnhet umerkelig blitt oversatt til slankhet. Det handler nå om kroppsform mer enn noe annet.

Hva med den genmodifiserte maten?

Les også

GMO-skepsisen er stor, men de fleste genmodifiserte organismer produseres av naturen selv | Paul E. Grini og Melinka A. Butenko

Det er ikke lenger matkulturen som skal dispilineres, men kroppen. Det kan være lettere. Kroppen er konkret, den kan måles og veies og den er min. Den kan kontrolleres av meg selv. Problemet er at kropp også er følelser.

Om vi leser det økte fokuset på «riktig» mat som et språk, ser vi kanskje nye spor av mening. Nye distinksjoner trer frem mellom ren og uren mat. En nytt perspektiv er at maten må være 100 prosent sunn. Ferdigmat avvises omtrent som gift.

Hvis vi kan kalle dette en nyortodoks trend, la oss håpe at den kan minne oss om måltidets tradisjonelt samlende funksjon. At mat handler om svært mye annet enn et individualistisk middel til å forme sin egen «sunne» og «perfekte» kropp.

Få med deg og delta i de beste og viktigste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Majonesdietten!

  2. Les også

    Usunt sunn

  3. Les også

    Blir sykelig sunne

  4. Les også

    Besatt av sunn mat

Les mer om

  1. Debatt
  2. Spiseforstyrrelser
  3. Næringsmiddelindustrien
  4. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Gluten-evangeliet

  2. KULTUR

    Hva skjedde med barnebursdagen? Før var det godteposer og pølser til alle. Nå stiller mange med epost hjemmefra om alt det de ikke tåler å spise.

  3. DEBATT

    Jeg tror at vårt evige matinntak – som et 24 timers koldtbord – ikke er bra for oss | Gunn-Helen Øye

  4. FORELDRELIV

    Plikt eller kos? Slik skaper du et bedre hverdagsmåltid.

  5. DEBATT

    «Hvor mye er det normalt å veie når man er ni år?»

  6. NORGE

    Irene Dahles innlegg tar av på Facebook: - Det er nok nå! Skoleungdom føler seg mislykket.