Vi trenger maktkritiske forskningsprosjekter
Jeg tar Lars H. Gulbrandsens bekymring på det største alvor.
Maktkritiske perspektiver er et grunnleggende premiss i samfunnsforskningen og skal være sentralt i Forskningsrådets virksomhet. I omstillingen til det grønne skiftet trenger vi prosjekter som utfordrer, og det er viktig at Forskningsrådet har rom for dette i våre søknadstyper.
Derfor tar jeg Lars H. Gulbrandsens innlegg i Aftenposten 3. september på det største alvor. Han er bekymret for den maktkritiske forskningens plass i Forskningsrådets nye porteføljesystem. Dette er en problemstilling vi har jobbet med i flere år, og vi vil jobbe kontinuerlig med å ivareta denne viktige dimensjonen av forskningsfinansiering også fremover.
Våre investeringer i klima-, miljø- og energiforskning med et samfunnsperspektiv har de seneste årene i stor grad gått inn i utlysninger av samarbeidsprosjekter.
Disse fremmer og oppfordrer til samarbeid om store samfunnsutfordringer ved å engasjere forvaltning, næringsliv og organisasjoner i forskningen. I flere av disse utlysningene, særlig der det eksplisitt etterspørres kontroversielle temaer, kan samarbeidspartnerne også inviteres inn uten at de må bidra med finansiering.
Det er ønskelig at klima-, miljø- og energiforskningen kan brukes som grunnlag for å utforme politikk.
Derfor er det viktig at vi legger til rette for at behovet for maktkritisk forskning dekkes av utlysningene våre, og vi jobber med å utvikle dette videre.
Det er viktig å få innspill fra miljøene om hvordan vi kan bli enda bedre. Det er avgjørende at vi ikke tvinger forskningsmiljøene inn i samarbeidskonstellasjoner som gjør at det kan stilles spørsmål ved uavhengigheten.
