Kort sagt, torsdag 11. august

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Rusreform. Opptakskrav. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kunnskapsløst om rusreformen

I et innlegg i Aftenposten 5. august kritiserer stortingsrepresentantene Even A. Røed (Ap) og Maria Aasen-Svensrud (Ap) avisens lederartikkel der det etterlyses politisk lederskap. Nylig endret Høyesterett og Riksadvokaten politiets reaksjoner overfor brukere av illegale rusmidler.

Innleggsforfatterne byr på påfallende lite annet enn den sedvanlige varslingen om regjeringens kommende forebyggings- og behandlingsreform. Hva er det med forebyggingen som kan reformeres nå?

Solberg-regjeringens rusreform handlet om å gå bort fra straff og uforholdsmessig bruk av tvang. Reformen var basert på en omfattende norsk offentlig utredning. Heretter skulle unge møtes med respekt og forståelse. Arbeiderpartiet stemte ned reformen.

Selv om innsatsen er styrket med 100 millioner kroner, er det lite som peker mot noen reform av forebyggingen fra regjeringens side. Unge skal forpliktes til å møte opp til nye kommunale rådgivningsenheter som et alternativ til straff. Disse enhetene har retningslinjer om å ta tvungne urinprøver og tilbakeføring til straffeapparatet ved positive utslag.

De vil fungere som straffeapparatets forlengede arm og som arnesteder for en ruskontraktpraksis. Selv helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vedgår at dette hverken er kunnskapsbasert eller rusforebyggende. Og hva er det med rusbehandlingen som gjør at vi trenger en reform? Det eneste som er varslet fra regjeringshold, er styrking av kommunesektoren, et nytt navn på samhandlingen og at fritt behandlingsvalg skal avvikles.

Det er heller ikke riktig at Høyesterett har klargjort at det går an å skape et lovmessig skille mellom brukere av illegale stoffer og rusavhengige. Prinsippet om likhet for loven er stadig gjeldende. Høyesterett har kun endret straffeutmålingspraksisen.

Arild Knutsen, leder Foreningen for human narkotikapolitikk


Kutt opptakskravene til lærerutdanningene

Fagdirektør i Norlandia Barnehagene Hege Cecilie Eikseth beskriver i Aftenposten 5. august årets søkning til barnehagelærerutdanningen som en krise. Nedgangen skyldes nok at søkerne er blitt klar over at barnehager og avdelinger legges ned, som følge av mindre årskull.

Det er tatt opp 4071 studenter til 2730 plasser, noe som indikerer et fremmøte på 2230-2442 studenter, avhengig av om fremmøteprosenten blir 60 eller 65. Dette er knapt en ny krise, men en utvidelse av en gammel – grunnskolelærerutdanningene har hatt tomme studieplasser i en årrekke.

Eikseth tar til orde for karakterkrav ved opptak til barnehagelærerutdanningen, men uten å spesifisere. Kravet måtte vel komme, etter at de to andre store kvinnedominerte utdanningene har fått krav. Grunnskolelærere må ha 3,5 i snitt og 4 i matte (eller 4 i snitt og 3 i matte). Sykepleiere må ha 3 i matte.

Dette siste kravet bør nok fastholdes. Hvis sykepleiere ikke behersker desimalregning, kan de ta livet av oss med feilmedisinering. Men i lærerutdanningene bør man gå bort fra opptakskrav for å fylle studieplassene.

Det er bedre med noen få lærere med litt svake karakterer fra videregående enn et tilsvarende antall helt uten utdanning. Dette gjelder både i skolen og i barnehagen.

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus ved Universitetet i Oslo