Den europeiske flysommeren er på full fart inn i det totale kaos
Hva skjedde?
Det kan virke som at denne sommeren kom som «julekvelden på kjerringa» for europeiske flyplasser og flyselskaper – for å bruke et kjent gammelt uttrykk.
Streik blant flyplassansatte i Norge og Frankrike varslet streik i Tyskland.
Nedjustert tillatt passasjerkapasitet på Schiphol i Amsterdam og Heathrow i London, mangel på ansatte i security, handling og renhold på en rekke flyplasser.
Og nå varsler EasyJet-, Ryanair- og SAS-piloter streik. Hva skjedde egentlig?
Desperat jakt på folk
Ser vi på lufthavnene, hadde ikke den gjennomsnittlige flyplasseier så gode betingelser som staten ga vårt hjemlige Avinor. Veldig mange arbeidere måtte slutte under koronapandemien.
Bare på Charles de Gaulle i Paris ble 20.000 mennesker sagt opp. Nå prøver de samme flyplassene desperat å finne folk. Problemet er bare at de som er relevante for disse jobbene, har mange andre gode tilbud. Og takker de ja, må de dessuten sikkerhetsklareres. Noe som for eksempel for Arlanda i Stockholm kan ta flere måneder.
På Charles de Gaulle tilbys bonus til alle som kan skyve ferien til etter 15. september. I Amsterdam har man økt timeraten med nesten 60 kroner gjennom sommersesongen.
Kan bli verre
Mange ble spurt om hva som ville skje etter pandemien. De fleste slo fast at forretningskundene kom til å fly mindre, og det har skjedd. Det var også enighet om at fritidskundene etter hvert ville komme tilbake. At det siste har størst effekt på sommeren, er ingen overraskelse. Men så fort og så mange var nok ikke ventet. Denne uventede tilbakekomsten, kombinert med nedbyggingen av kapasitet, er hovedårsaken til det vi ser nå.
Det var ikke bare lufthavnene som regnet feil – det gjorde også flyselskapene. Vårens frekvente kanselleringer, ombookinger og forsinkelser har varslet at sommeren kan bli enda mer krevende.
Om ikke dette var nok, mener pilotene seg oversett lønnsmessig og varsler streik. Kanskje mer overraskende, om enn forståelig, for Ryanair- og Easyjet-piloter enn for SAS-piloter. Men så har den siste gruppen et godt innarbeidet streikerykte å ivareta. Eller som personen i skranken sa det, da jeg trengte å få en annen retur hjem på grunn av SAS-streik før pandemien: «Du burde ha tenkt på dette før du bestilte billetter fra et selskap som alltid er i streik.»
Ikke akkurat lavlønnsgrupper
Lønnsfrys og til og med reduserte betingelser gjennom pandemien kan nok forklare noe av de ansattes frustrasjon. Derfra til å streike den sommeren der så mange endelig skulle få reise på utenlandsferie, er ikke akkurat «poppis». Og her hjemme snakker vi i hvert fall ikke om lavlønnsgrupper.
Effektivt? Muligens. Lurt? Neppe. Vakkert? Absolutt ikke!
På den andre siden: Kanskje dette dreier seg om fordeling av forhandlingsmakt. I en situasjon der infrastrukturen sliter, der flyselskapene hverken har nok folk eller fly, hvem har høyest forhandlingsmakt om lønn?
Etter lang tid med lav regularitet og allerede frustrerte kunder vil streik ha enda større kostnader for selskapene. Da er kanskje tiden inne for nettopp å streike.
Effektivt? Muligens. Lurt? Neppe. Vakkert? Absolutt ikke!
Det å ødelegge for første ordentlige utenlandsferie for så mange, kan fort slå tilbake ved neste korsvei når nye turer skal bestilles.
Ser mørkt ut for SAS
Så kan de streikende si at all erfaring viser at lave priser henter kundene tilbake. Men da må flyselskapet ha en kostnadsbase som tillater dette. Det har nok både Ryanair og EasyJet, selv om de må betale pilotene bedre. Men det har absolutt ikke SAS.
I så måte er nok mulig pilotstreik i SAS det som er vanskeligst å forstå for oss som liker selskapet, og som håper at det overlever, og som gjerne så at de klarte å etablere en ny kostnadsstruktur, som gjør at de kan leve videre.
Det siste ser det dessverre mørkt ut for, nå mens vi alle venter på streiken 29. juni.
