Debatt

Å importere arbeidere fra utlandet er en fallitterklæring

  • Trygve Svensson
    Daglig leder, Tankesmien Agenda
  • Axel Fjeldavli
    Rådgiver, Tankesmien Agenda
Hotell- og restaurantbransjen er blant flere som strever med å finne nok arbeidskraft i Norge. Arkivfoto fra da utelivet åpnet etter nedstengning i fjor.

Flere norske virksomheter bør begynne å tenke nytt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nå er det høy etterspørsel etter arbeidskraft. Norge har det laveste antallet ledige siden før finanskrisen i 2008. Etterspørselen gir en unik mulighet for å hente inn mange av dem som har stått på utsiden, og til å sørge for at de som får muligheten nå, også blir stående i jobb over tid. Dette er gode nyheter.

Da er det forstemmende å lese flere av uttalelsene fra flere norske bedriftsledere denne våren. Sjef i bemanningsselskapet Adecco Torben Sneve mener reiselivet er nødt til å rekruttere fra Asia. Restaurantbransjen sliter med finne arbeidskraft i Norge. Restauranteier Nevzat Arikan sier til Dagens Næringsliv at han vil hente arbeidere fra «fra et eller annet sted om det så er Roma, Madrid, Peru eller Mexico».

Vel er det høy etterspørsel etter arbeidskraft, men det er også et betydelig antall arbeidsløse. Om alle de 47.000 som er aktivt arbeidssøkende, stiller seg på en rekke, når de fra Stortinget og nesten til Sarpsborg. I tillegg er omkring 200.000 personer registrert hos Nav med nedsatt arbeidsevne.

Bedriftene bør og kan ta ansvar

Deler av næringslivet har gjort seg helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Dermed klarer de ikke å håndtere en situasjon hvor også våre naboland har sterk etterspørsel etter arbeidskraft. Både Sverige og Polen trenger arbeidsfolkene sine i «post covid»-økonomien. Fremover kan vi vente at flere europeere enn før tar jobb i hjemlandet.

Rekruttering fra utlandet skaper også like mange behov som det møter. Arbeidsinnvandring til én sektor skaper etterspørsel etter arbeidskraft i andre sektorer, gjennom behov for norske varer og tjenester. Virksomheter som rekrutterer fra Asia, skyver med andre ord problemet over på andre.

I USA har den høye farten i økonomien bidratt til at arbeidere i dårlig organiserte sektorer krever bedre lønn og bedre vilkår. I desember ble den første Starbucks-filialen fagorganisert med tariffavtale. Nå, noen måneder senere, nærmer det seg hundre filialer med fagforening. I Amazon, notorisk kjent for å motarbeide fagforeninger, også på tvers av det lovlige, begynner fagforeningene smått å slå rot, blant annet med den historiske organiseringen av det store lageret på Staten Island.

Sosial dumping er ikke noe naturfenomen. Det skjer fordi noen tjener på det. Kan politikk og næringsliv i fellesskap snu trenden? Kanskje, om flere norske virksomheter nå begynner å tenke nytt.

Sosialpolitikken bør løftes

Å kreve samfunnsansvar av bedriftene forutsetter at politikken drar i samme retning.

Regjeringens innføring av ny «Norges-modell» for arbeidslivet gir viktige verktøy. Spesielt bør begrensing på innleie skape en kultur for flere stabile faste stillinger.

Slikt virker. For flere av de som er utenfor, må dessuten helse, utdanning og arbeid sees i tettere sammenheng. Her har politikken vært for dårlig over tid. Vi trenger bedre oppfølging. Det er dyrt å spare penger i sosialpolitikken. Den bør løftes til gammel storhet.

Enkeltprosjekter som for eksempel «Møller medvind» viser at forpliktende utsikter til jobb eller fagbrev i enden av et inkluderingsløp kan være særlig kraftfullt. Virksomhetsledere får lyst til å satse på en arbeidstager de vet de skal ha over tid. For den enkelte kan det løse hverdagsproblemer – som utsikter til å få boliglån – og gi motivasjon til å legge ned arbeidet som trengs.

Arbeid adler oss. Da er det ufattelig trist å tenke på dem som står utenfor, og som kunne deltatt – om de kun fikk litt hjelp av både politikk og åpne arbeidsgivere.

Og det er det et unikt vindu for akkurat nå.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Næringsliv