Debatt

En dronnings ektemann bør kalles konge

  • Trond Norén Isaksen
    Trond Norén Isaksen
    Historiker og forfatter
Kong Harald er gift med en dronning. En gang får vi dronning Mette-Marit. Men hva skal vi kalle ektefellen til Ingrid Alexandra?

Grunnloven er ikke til hinder for det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Språkspaltisten Kristin Storrusten reiste 31. juli spørsmålet om hvilken tittel prinsesse Ingrid Alexandras fremtidige ektefelle bør få. Storrusten påpeker at «en mann som er gift med en regjerende dronning, er prins og i beste fall prinsgemal». Men historisk sett er dette faktisk unntaket heller enn regelen.

Urgammel skikk

I flere århundrer var det normen at regjerende dronningers ektemenn ble titulert konger, på samme måte som regjerende kongers hustruer kalles dronninger.

Som så mye annet i europeisk kulturhistorie har denne skikken sin opprinnelse i Jerusalem. Fra det ble grunnlagt av de første korsfarerne i 1099 til det gikk under i 1291, hadde kongeriket Jerusalem fem regjerende dronninger. I alle tilfellene ble ektemennene deres titulert konger.

Navarra hadde seks regjerende dronninger mellom 1274 og 1572, og ektemennene deres ble kalt konge. Også i Spania, Portugal, England, Skottland, Polen og Napoli ble regjerende dronningers ektemenn vanligvis kalt konger.

Det var britene som først brøt tradisjonen. Da dronning Anne besteg tronen i 1702, måtte mannen hennes, prins Jørgen av Danmark-Norge, ta til takke med å være hertug av Cumberland.

Anne og prins Jørgen av Danmark-Norge giftet seg i 1683. Men da Anne ble dronning, fikk ikke prinsen noe reell myndighet.

Dette innebar «et eksepsjonelt avvik fra samtidige regler og forventninger til ekteskapelig status». Det skriver historikeren Charles Beem i antologien The Man Behind the Queen: Male Consorts in History.

Da dronning Victoria giftet seg i 1840, var hun fast bestemt på å gjøre prins Albert til konge. Statsminister Melbourne frarådet det, men bare seks år senere fikk ektemannen til dronning Isabel II av Spania tittel som konge.

Mellom 1890 og 2013 regjerte tre dronninger i Nederland. Ektemennene måtte alle nøye seg med prinsetitler. Danmark valgte å følge det britisk-nederlandske eksempelet da dronning Margrethe besteg tronen i 1972.

Må ta stilling

I Norge har spørsmålet inntil videre ikke vært aktuelt. Vår så langt eneste kvinnelige monark, Margareta Valdemarsdatter, var enke. I mangel av noen norsk presedens vil vi om ikke så lenge måtte ta stilling til hvilken løsning vi skal velge.

Norge liker å betrakte seg selv som et foregangsland innen likestilling. Skal vi følge den gamle europeiske tradisjonen med at en regjerende dronnings ektemann kalles konge, på samme måte som at en regjerende konges hustru kalles dronning?

Eller skal vi følge den nyere britiske og etter hvert nederlandske og danske praksisen med at en regjerende konges hustru kalles dronning, mens en regjerende dronnings ektemann bare blir prins?

Det siste høres, som daværende statsminister Jens Stoltenberg sa da Ingrid Alexandra ble født i 2004, «ikke ut som likestilling». Det er bare vanetenking basert på at monarken i århundrer har vært mann, som gjør at vi forbinder ordet «konge» med statsoverhodet.

Grunnloven ikke til hinder

Om Ingrid Alexandras eventuelle ektemann får tittelen konge, vil det naturligvis ikke innebære at han får de konstitusjonelle funksjonene kong Harald nå har.

Grunnloven bruker riktignok gjennomgående ordet «Kongen» om statsoverhodet. Men siden likestilling i tronfølgen ble innført i 1990, har paragraf 3 gjort det klart at når en kvinne har arvet tronen, er det dronningen som utøver den konstitusjonelle kongemakten.

Grunnloven er altså ikke til hinder for at en regjerende dronnings ektemann kan kalles konge.

Harald Vs hoff ledes av verdens første kvinnelige hoffsjef. Der er likestilling et honnørord. «Ved rekruttering skal ingen diskrimineres på grunn av kjønn, alder, etnisitet, religion, livssyn eller seksuell orientering», lyder hoffets retningslinjer.

Prinsipielt bør det gjelde også ved rekrutteringer til kongefamilien. Om Norges fremtidige monarkpar skal tituleres for eksempel dronning Ingrid Alexandra og prins Ola, vil det i et likestillingsperspektiv virke like unaturlig som om det nåværende skulle kalles kong Harald og prinsesse Sonja.

Spørsmålet blir neppe aktuelt på flere tiår ennå. Men som Storrusten skriver, vil det være best å avklare det mens saken fortsatt er prinsipiell og ikke knyttet til en person.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Språket vårt: Blir det kong Ingrid den første?

  2. Interessert i historie? Slik kan du lese magasinet Aftenposten Historie

Les mer om

  1. Monarki
  2. Kongelige
  3. Dronning
  4. Kong Harald
  5. Likestilling