Kong Harald går i bresjen for den norske menneskerettighetsdialogen med Kina. Det er viktig og riktig | Abid Raja
Takk, Deres Majestet!
Denne uken er kongeparet på offisielt statsbesøk i Kina. Der har kongen vært en tydelig og trygg stemme på at Norges delegasjon vil ta opp menneskerettighetsspørsmål med våre kinesiske motparter.
Menneskerettigheter er universelle, og Norge har et ansvar for å tale menneskerettighetenes sak internasjonalt.
Det gjorde jeg under utenrikskomiteens besøk til Kina tidligere i år, og det tror jeg også Regjeringen vil gjøre under dialogmøtene med sine motparter i Beijing.
Økonomiske interesser kan ikke få forrang for menneskerettigheter i dialogen med Kina, eller noen andre land.
Større påvirkningskraft enn vi tror
Min erfaring fra besøket til Kina er at kinesiske myndigheter er opptatt av den kritikken de mottar internasjonalt, og at de ikke ønsker det tapet av omdømme som en slik kritikk fører med seg. Derfor har Norge og andre mindre land større innflytelse på slike spørsmål enn vi kanskje selv tar inn over oss.
I en tid med store internasjonale omveltninger, økt spenning i Sør-Kina-havet, endringer på Korea-halvøyen og en uforutsigbar president i Det hvite hus, er Kina interessert i å bygge gode forbindelser til Europa og Norge. Dette er et perspektiv vi ikke må glemme i den hjemlige diskusjonen om hvorvidt vi skal ta opp menneskerettigheter med kineserne.
Fredspris til Liu Xiaobo var riktig
At det er kongen som går i bresjen for den norske menneskerettighetsdialogen med Kina, er viktig og riktig. Måten han har adressert spørsmålet i den norske offentligheten, viser hans tilnærming. Han er ydmyk, balansert, men samtidig tydelig på at Norge har et moralsk ansvar til å ta opp menneskerettighetsbrudd i internasjonale samtaler. Dette er en inngang som blir respektert av kinesiske myndigheter.
Da jeg tok opp uigurenes situasjon, ble spørsmålene adressert på en måte som overbeviste meg om at det nytter å ta opp menneskerettighetsspørsmål i dialog med Kina. I samtlige møter med det offisielle Norge må vi ta opp menneskerettigheter.
Det var et modig og riktig valg av Nobelkomiteen å gi Liu Xiaobo fredsprisen. Nobelkomiteen må alltid velge ut fra hvem de mener fortjener å motta prisen, ikke på bakgrunn av hva det vil bety for Norges bilaterale forhold.
Komiteen er uavhengig, og ingen land skal få lov til å diktere hvem som kan og ikke kan motta prisen. Jeg er imidlertid glad for at det norsk-kinesiske forholdet nå igjen er under utvikling.
Lær av kong Harald
Det er bra at norske delegasjoner nå får anledning til å møte kinesiske motparter. Uten oppvarmingen av forholdet Norge-Kina ville det vært umulig for meg å stille spørsmål om uigurenes skjebne under mitt besøk.
Dialogen er avgjørende for norske interesser i Kina, men også for at vi skal kunne ha innflytelse på menneskerettighetsdebatten i verdens mest folkerike land.
Vi kan alle lære av tilnærmingen kong Harald har hatt til å ta opp menneskerettigheter under hans Kina-besøk. Menneskerettigheter må stå øverst på møteagendaen.
