Hytteutbygging raserer villmarken. Hvor lenge skal dette få fortsette? | Georg Fr. Rieber-Mohn

Den bevisste ødeleggelsen av vill og urørt natur ett av våre største miljøproblemer.

I Aftenposten mandag 13. februar skriver far og sønn Poppe om hvordan en enorm vindmøllepark vil kunne rasere et særegent villmarksområde i Finnmark – et område de har hatt gode opplevelser i.

Jeg forstår så inderlig vel deres frustrasjon og sinne over disse utbyggingsplanene. Men dette er naturligvis ikke noe enestående eksempel på nedbygging av villmark i vårt land. Det føyer seg inn i et mønster vi har sett i årevis. Og det er blitt verre og verre. På nasjonalt nivå utgjør den bevisste ødeleggelsen av vill og urørt natur ett av våre største miljøproblemer. Som far og sønn Poppe skriver, er nå under 12 prosent av vår natur villmarkspreget.

• Nå vil vi ha hytte på snaufjellet: Dette er sannsynligvis Norges høyestliggende hytteområde

Denne raseringen skjer på ulike måter. Men den mest «effektive» av dem alle er utbygging av store hyttefelt i urørt natur. Det skjer hele tiden i store deler av vårt vidstrakte land. I skrivende stund kjører for eksempel store anleggsmaskiner innover i retning Vassfaret landskapsvernområde i Flå i Buskerud. Et felt på ca. 1800 høystandard-hytter skal bygges i det siste store sammenhengende villmarksområdet inn mot verneområdet. Riktignok har protester medført noen mindre justeringer i de opprinnelige planene, men store urørte områder med flotte biotoper for hjortedyr, skogsfugl m.m. blir nå ødelagt.

Ytterligere trafikk og stort energibehov

Skadevirkningene av slik gigantiske utbygginger er også andre. De store fritidsboligene som planlegges, vil ha store energibehov, og de vil medføre ytterlige trafikk på allerede sterkt trafikkbelastede veier. Dette behøver ikke utdypes. Dette har skjedd i årevis og har satt skremmende spor på for eksempel Beitostølen og Geilo, i Hemsedal, Rauland og Sirdal, for å nevne noen eksempler fra Sør-Norge.

Hvor lenge skal dette få fortsette? De ansvarlige er først og fremst overivrige lokalpolitikere som øyner store inntekter. Flå kommune har bare 1000 innbyggere og er ansvarlig for store utbyggingsprosjekter, ikke bare den allerede nevnte.

At milliardærer som Olav Thon og Ivar Tollefsen utnytter situasjonen, er naturligvis som forventet. Og hvem tillater at Flå og andre bygdekommuner får holde på slik? Det er rikspolitikerne som ikke setter ned foten. De har uten reservasjoner latt bygdekommunene utfolde seg og tillatt en rekke «byer» av luksuriøse fritidsboliger.

Og enda verre: Den nåværende regjeringen har gitt kommunene større selvråderett i slike saker. Det har skjedd ved en henstilling til fylkenes miljøvernavdelinger om å begrense bruk av innsigelser mot kommunale reguleringsplaner.

De ansvarlige vil få en hard dom

Jeg vil anta at dette sistnevnte grepet er en del av Regjeringens planer om flere storkommuner. Men det er særdeles uheldig å gi kommunene større frihet før sammenslåingene er gjennomført. Det fører nettopp til slike naturødeleggelser som Flå er i gang med. Denne lille kommunen har intet fagmiljø av naturforvaltere; den har faktisk ingen med slik utdannelse.

Imens ruller skogs- og anleggsmaskiner inn i stadig nye skog- og fjellområder. Andelen norsk villmarksnatur minker for hver dag som går. Og da har jeg ikke engang nevnt den ødeleggelse av utmarksnaturen som skjer i strandsonen langs kysten, der kommunale dispensasjoner flere steder har ført til storstilt hyttebygging innenfor 100-metersbeltet. De ansvarlige vil få en hard dom av fremtidige generasjoner nordmenn.

Det som egentlig foregår, er at noen relativt få norske familier i nålevende generasjoner får eksklusiv råderett over deler av norsk natur som burde komme langt flere til gode – ikke minst når vi tenker på våre etterkommere. Deres dom over den utvikling som her kort er beskrevet, kan og bør bli hard.

Les også:

• Knut Olav Åmås: Fjellet er symbol på det kjerne-norske
• Krigen fikk Norge til fjells: Etter krigen ble turnasjonen Norge født
• Når det går dårligere med økonomien: Da søker nordmenn til fjells

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.