Debatt

Farlig klarsyn om motstandsbevegelsen! | Robert Mood

  • Robert Mood
    Veteran, generalløytnant (pensjonert)
Gunnar Sønsteby (bildet) og motstandsbevegelsens beslutninger og handlinger, eller fravær av handling, kan bare forstås i lys av datidens omstendigheter, skriver Robert Mood. Sønsteby er fotografert i anledning kong Olavs begravelse 30. januar 1991.

Gunnar Sønsteby og motstandsbevegelsens integritet forblir urokkelig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi vil aldri fullt ut få vite hva som foregikk i hodene på Gunnar Sønsteby og andre veteraner da de gjorde sine valg. Hvordan de tenkte, hva de visste, hva de trodde og hva de fryktet.

Les også

Farlige fortellinger som deler offentligheten i to | Einar Lie

Robert Mood

Historikere og forfatteres særlige ansvar

Ikke desto mindre må vi selvsagt prøve så godt vi kan. Historikere og forfattere har et særlig ansvar. Det er fristende å gripe en flik som passer med den historien man ønsker å fortelle, og forstørre den til klarsyn og sannhet.

I tåken av motstridende opplysninger

Jeg har aldri stått i krigsveteranenes sko, men fra egen tjeneste vet jeg hvor vanskelig det var å stå i tåken av motstridende opplysninger, tvil og tro. For eksempel å velge tilstedeværelse i stedet for evakuering da varslene om angrep på landsbyens torg kom. Jeg visste jo at dersom angrepet hadde kommet, ville jeg stått med ansvaret for livene som gikk tapt.

Eller å fortsette tross advarsler, som da jeg ledet en liten gruppe ubevæpnede menn inn i byen Homs i Syria sommeren 2012, mens vold utspant seg rundt oss. Jeg ble frarådet å fortsette av dem som mente det var for farlig, men valgte å fullføre fordi jeg mente å forstå konteksten bedre. Jeg visste ikke utfallet og bar ansvaret hvis det gikk galt.

Jeg var jo advart

Hvis det hadde gått galt, ville det blitt nærliggende for mange å slå fast at jeg burde tatt andre beslutninger. Jeg var jo varslet – advart.

Det de ikke ville hatt innsikt i, var min egen analyse av de rasjonelle inngangsverdier på den ene siden og vekting av stemning og følelser som dro i forskjellige retninger på den andre.

Som vi vet, er hukommelse også en dynamisk egenskap. Jeg har hørt veteraner som beviselig var på samme sted til samme tid, diskutere helt forskjellige versjoner av dramatiske hendelser. Rett og slett fordi vi opplever situasjonene forskjellig, det er naturlig. Like naturlig som at minner ikke er statiske, de endrer seg over tid.

Å forstørre en flik til sannhet

Erfaring med å bære ansvaret for å beslutte og handle i et tåkete hele er lærerikt. Det har lært oss mye, ikke minst at å forstørre en flik til klarsyn og sannhet er farlig, fordi det forleder oss til å tro at det finnes visshet og sannhet der slikt ikke finnes.

Fordi det fordreier historien fremfor å kaste lys over den. Fordi vi kan komme til å tro at vurderinger og beslutninger i krise og krig er logiske og rasjonelle.

Gunnar Sønsteby sto sammen med resten av motstandsbevegelsen, partisanene og andre grupper under okkupasjonen fra 1940 til 1945 i et nasjonalt drama av en helt annen historisk betydning enn det vi veteraner fra etterkrigsårene har stått i.

Deres beslutninger og handlinger, eller fravær av handling, kan bare forstås i lys av datidens omstendigheter. Deres integritet forblir urokkelig.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Debatt
  3. Antisemittisme
  4. Milorg