Debatt

Syria: Fem år med krig og feilaktige påstander | Sven Mollekleiv

  • Sven Mollekleiv

Daglig krysser frivillige frontlinjene, skriver debattanten. Bildet viser ett av Aleppos nabolag etter å ha bli truffet av det som ifølge aktivister var en tønnebombe sluppet av regime-tro styrker. Foto: HOSAM KATAN/Røde Kors

Behovene for nødhjelp vokser hver eneste dag. Samtidig blir hjelpearbeidet stadig mer krevende.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Siden tidenes morgen har propagandainformasjon vært viktig for å vinne krigen.

I Syria er det ikke bare de stridende parter som søker å styre informasjonsflyten, men også mange andre som mener de har interesse av utfallet.

Dette har medført en lang rekke av påstander som har blitt til «sannheter», men som dessverre bidrar til å føre freden lengre unna og nødhjelpsarbeidet vanskeligere.

La oss gå gjennom fem påstander:

1. «Forhandlinger om fred har ingen effekt»

Skal vi få slutt på lidelsene til sivilbefolkningen i Syria, må vi få en fredsavtale i Syria. Røde Kors har derfor lenge mente at FNs sikkerhetsråd må gjøre mer. Det har vi snakket høyt om de siste fem årene.

Uten press utenfra vil det ikke bli fred i Syria, og dette er et ansvar som verdens ledere må ta.

I fem år har det ikke vært stor nok vilje til å stanse krigen

I fem år har det ikke vært stor nok vilje til å stanse krigen. De store forhandlingene viser tydelig hvor kompleks denne konflikten er: En forhandling mellom partene som deltar i den væpnede konflikten, vil bety at nærmere 1.000 grupper skal bli enige, og ikke minst etterleve det de blir enige om.

Derfor må FN, stormarkene og verdens ledere ta mer ansvar. Og da dukker et nytt dilemma opp: Klarer FN å balansere både rollen som tilrettelegger for fredssamtaler, og som nøytral nødhjelpsaktør?

2. «Nødhjelp er en nødvendig brikke i forhandlingene for å skape fred»

Dette kan være effektivt, men undergraver alt nødhjelpsarbeid som skjer i konflikter. Ikke bare i Syria, men også i andre konflikter.

Hvem som kontrollerer ressursene, er en maktfaktor i krig. Dette gjelder også mat, vann og medisiner.

Nødhjelp må ikke bli en del av forhandlingene om våpenhvile eller fred

Nødhjelp må ikke bli en del av forhandlingene om våpenhvile eller fred. Det er flere grunner til det.

For det første er det å sørge for å dekke innbyggernes grunnleggende behov en forpliktelse partene har.

For det andre finnes det flere konflikter enn denne. Vi er helt avhengig av tillitt for å kunne gi nødhjelp også i andre konfliktområder.

Dersom nødhjelp i Syria blir et politisk virkemiddel, kan vi ikke forvente at folk oppfatter nødhjelp eller organisasjonene som gir den som nøytrale i andre konflikter i verden. Da vil vi utsette hjelpearbeidere for stor fare.

Tidligere har vi sett hvordan rolleblandingen mellom militær innsats og humanitært arbeid har satt hjelpearbeid, og hjelpearbeidere i fare, for eksempel i Afghanistan.

Vi må sørge for å skille upartisk og nøytral nødhjelp, og politiske forhandlinger.

Kommentator Helene Skjeggestad:

Les også

Har du helt glemt krigen mot IS, Putin?

3. «Beleiring av sivile områder er effektiv militær taktikk»

Ja, men det er ulovlig. Å hindre sivile mat, vann eller medisinsk hjelp, er ulovlig, etter internasjonal humanitær rett.

De som kontrollerer et område militært har også ansvar for at innbyggerne får den hjelpen de trenger. For eksempel kan de stoppe lastebiler med nødhjelp for å kontrollere lasten, men har ikke mulighet til å hindre nødhjelp i å nå fram til sivile i de beleirede områdene.

Men vi vet alle at virkeligheten ser annerledes ut i Syria.

Hver dag hindres sivilbefolkningen forsyningene de trenger for å overleve. De siste månedene har Røde Kors fått inn forsyninger til mange av de beleirede områdene. Hundretusener har fått mat, vann og medisinsk hjelp.

Men så lenge vi ikke kan operer fritt i disse områdene, så lenge folk ikke har tilgang på det de trenger for å overleve, — består problemet. For oss er det viktig at det er humanitære hjelpearbeidere som vurderer behovene, og som gir hjelpen som trenges.

4. «Nødhjelpen går kun til myndighetskontrollerte områder»

Det sier seg selv at det er vanskeligst å hjelpe der kampene pågår, og der konsekvensene av krigen er mest dramatisk.

Nå går ca 40 prosent av nødhjelpen i Syria til områder som kontrolleres av opposisjonen. Det betyr at over halvparten deles ut i områder kontrollert av myndighetene, men vi stiller ingen spørsmål om hvilken side av konflikten de som mottar hjelpe er på. Disse tallene referer derfor til hvilken side av frontlinjene, ikke hvilket side folk støtter.

I Syria i dag er behovene for nødhjelp enorme. To tredjedeler av befolkningen trenger nødhjelp.

8,7 millioner mennesker trenger mat fra nødhjelp for å klare seg. Samtidig er Røde Kors avhengig av aksept fra partene i konflikten for å frakte nødhjelp på tvers av frontlinjene.

Og ikke minst, i Syria er det mange frontlinjer. Det er mange væpnede grupper som kontrollerer områder. For å krysse disse frontlinjene trenger vi tillit.

Nå går ca 40 prosent av nødhjelpen i Syria til områder som kontrolleres av opposisjonen.

FN frakter store mengder nødhjelp inn til Syria, men også de er avhengige av Syrisk Røde Halvmåne som distribuerer minst 60 prosent av maten FN får inn i landet.

Syrisk Røde Halvmåne har på fem år gått fra å være en liten beredskapsorganisasjon, til nå å drive verdens største nødhjelpsoperasjon.

Slik overlever barna i Syria:

Les også

250.000 barn beleiret i Syria: De måtte spise gress for å overleve

5. «Ingen kan krysse frontlinjene»

Å krysse frontlinjer er et krevende og risikabelt arbeid. Etter fem år med krig har over 60 frivillige fra Røde Halvmåne blitt drept mens de var på oppdrag for å hjelpe andre. For å redde andres liv.

Daglig krysser frivillige frontlinjene for å få nødhjelp fram eller hente ut syke og sårede.

Daglig krysser frivillige frontlinjene for å få nødhjelp fram eller hente ut syke og sårede.

Gjennom sine lokalforeninger er Syrisk Røde Halvmåne til stede i alle landets 14 distrikt, men det er fortsatt områder der vi ikke kommer til med nødhjelp.

Også i IS-kontrollerte områder drives nødhjelpsarbeid. Det er vanskelig, men ikke umulig.

For eksempel i byen Raqqa jobber 15 vanneksperter med å holde liv i vannforsyningene. Der må de forholde seg til IS, som kontrollerer både byen og store områder rundt.

Her er et av de vanskeligste temaene hvordan vi kan hjelpe folk som bor her, uten å gå på kompromiss med Røde Kors sine grunnleggende verdier om upartisk hjelp.

En påstand som stemmer

Det er lett å male med bred pensel for å beskrive situasjonen i Syria. I 2012 trengte 1 million syrere nødhjelp. En stor nødhjelpsoperasjon ble satt i gang i Syria.

Fire år senere trenger 13,5 millioner syrere nødhjelp. 8,7 millioner trenger mat fra nødhjelp for å klare seg. Dette er konsekvensene av fem år med borgerkrig.

Fattigdom var et økende problem i Syria i tiden før opprøret startet. Men nå er skalaen helt annerledes, og vi ser konsekvensene av fem år med krig: Over 75 prosent av innbyggerne lever nå i fattigdom.

Halvparten har flyktet, — de fleste i sitt eget land.

Det humanitære imperativ gjør at innsatsen for å gi nødhjelp må styrkes. Behovene vokser hver eneste dag.

Samtidig blir hjelpearbeidet stadig mer krevende, og dilemmaene blir flere for hver dag borgerkrigen fortsetter.


Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Mer om situasjonen i Syria:

Kommentator Helene Skjeggestad:

Les også

Fire alternativer for Syria

Slik overlever barna i Syria:

Ahmad Dalati (20) flyktet til Norge fra Syria for to år siden. Les hans budskap:

Les også

Vi vil ikke ta jobben deres. Vi vil jobbe sammen med dere.

Kommentator Helene Skjeggestad:

Våpenstillstanden i Syria har gitt en dramatisk endring til det bedre:

Les også

- For første gang på to tre år kan vi sette oss ned å se på en fotballkamp eller en film

Mer om migrantkrisen?

Sambandet-gitarist Skjalg Mikalsen Raaen:

Les også

Kjære alle som har bredt nedslagsfelt på «fjesboka»: La ikke lenger de som vil flyktningene vondt få tale uten motstand

Frivillige Kristina Quintanos åpne brev til innvandringsminister Sylvi Listhaug:

Les også

Jeg klamrer meg fast til et stjålet WiFi. Det er en krig der ute, og noen må fortelle verden hva som skjer

Sven Henriksen om kaffeslabberas-rasismen:

Les også

Rasismen som drysser ned over småkaker og broderte duker er farlig. Den virker så uskyldig

Denne teksten av Louise Krüger, frivillig på Chios, engasjerte mange:

Les også

Hvem er det egentlig vi hjelper? Er det oss selv og vårt image, eller er det flyktninger?

Denne av Kristin Nesse Thue (20) er blitt mye delt:

  1. Les også

    «De jublet da jeg kritiserte norske menns trakassering, men jeg blir lynsjet når jeg kritiserer ikke-norske menn som trakasserer»

Les mer om

  1. Debatt
  2. Røde Kors
  3. Flyktninger
  4. Den islamske staten (IS)
  5. Syria

Relevante artikler

  1. VERDEN

    – Den største feilen vil kan gjøre nå er å erklære Syria som en håpløs sak

  2. VERDEN

    SOHR: Assad har kontroll i Aleppo

  3. VERDEN

    FN: Grønt lys for å starte evakuering av sivile fra Aleppo fredag

  4. DEBATT

    Minoritetene må ut av mørket - bistanden må tilpasses for at den skal gjøre nytten

  5. VERDEN

    Mollekleiv: – Store framskritt i beleirede områder

  6. VERDEN

    Norge og EU fordømmer syrisk offensiv i Idlib