Debatt

Siste nytt fra laboratoriet | Eira Bjørvik

  • Eira Bjør​vik
    stipendiat i medisinsk historie, avd. for samfunnsmedisin og global helse, Universitetet i Oslo

Laboratorienyheter er en gullgruve for sensasjonsjournalistikk og science-fiction-litteratur, men det er et ganske dårlig speil på hverdagsreproduksjonsteknologien. Shutterstock

Det er et problem når et organ som fungerer som høringsinstans for norske myndigheter, bidrar til å sementere den allerede utbredte misforståelsen om at reproduksjonsteknologi er et quick fix alternativ til sex.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Går vi fra å lage barn til å få dem levert?», spør seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Elisabeth Gråbøl-Undersrud i Aftenposten Viten 5. desember. Svaret på dette smått retoriske spørsmålet er ganske enkelt «nei». Vi har vært ute en laboratorienatt før.

Les også

Går vi fra å lage barn til å få dem levert?

Samfunnsdebatten har snakket om designbabyer og nær forestående laboratoriedominert barneproduksjon i nærmere 70 år.

Det er likevel spesielt bekymringsfull at en så sentral premissleverandør som Bioteknologirådet tegner opp en fremtidsvisjon uten forankring i dokumentert praksis.
Bioteknologirådets innlegg fremstår som et lettbent sammendrag av sensasjonsnytt fra laboratoriet, og er i liten grad egnet til å informere den offentlige samtalen om bioteknologi og reproduksjon. Det er copy-paste av fremtidsvisjoner gjentatt opp gjennom hele det forrige århundre.

Folk er fortsatt folk. Og det foreligger etter hvert en god del forskning på hvilke beveggrunner mennesker har for å benytte seg av reproduksjonsteknologi. «Genetisk perfekte barn» er ikke et av dem. Barneønske er det.

Tvilsom suksessrate

«Vi er nærmere enn noen gang å lage livmor, kjønnsceller og mennesker på laboratoriet», slår Bioteknologirådet fast, og spør om vi som samfunn er «klare for en verden hvor nyfødte babyer, så vel som 100-åringen på gamlehjemmet, kan bli forelder?». For å sitere tidligere helsedirektør Torbjørn Mork tidlig på 70-tallet: «Dette er Brave New World-perspektiver som trekkes opp».

«Det har aldri i verdenshistorien vært så enkelt å lage barn som nå», heter det videre. «Teknologien har allerede kommet så langt at om ikke altfor mange år, kan ufrivillig barnløshet være en saga blott».

Utsagnet er både en oppsiktsvekkende neglisjering av reproduksjonsteknologiens tvilsomme suksessrate, og et ganske nådeløst stikk til de mange pasientene som ikke lykkes etter årevis med forsøk.

Det skal naturligvis være rom for å fantasere om fremtiden, også i offentlig debatt. Problemet oppstår når et organ som fungerer som høringsinstans for norske myndigheter, bidrar til å sementere den allerede utbredte misforståelsen om at reproduksjonsteknologi er et quick fix alternativ til sex. Det er det ikke. Det går galt. Ganske ofte.

Sensasjonsnyheter

European Society of Human Reproduction and Embryology, som registrerer 80 prosent av gjennomførte behandlingssykluser i Europa, anslår en graviditetsratio på 35 prosent pr. embryooverføring. Til sammenligning er sannsynligheten for å lykkes med IVF-behandling ved et offentlig norsk sykehus rundt 25 prosent pr. forsøk på uttak, befruktning og tilbakesetting.

En norsk studie fra 2012 fant riktignok at omtrent 60 prosent av norske pasienter fødte levende barn ved assistert befruktning, men da først over en observasjonsperiode på flere år og etter gjentatte forsøk.

Laboratorienyheter er en gullgruve for sensasjonsjournalistikk og science-fiction-litteratur, men det er et ganske dårlig speil på hverdagsreproduksjonsteknologien.

Vi får håpe slike nyheter ikke tar for stor plass når Bioteknologirådet også i fremtiden skal forvalte sitt mandat og fremme debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Aftenposten mener: Geneditering

  2. Les også

    Barn har rett til sine foreldre

  3. Les også

    Vil genredigere bort kreft, blindhet, HIV og arvelige sykdommer

  4. Les også

    Det pågår ein genteknologisk revolusjon

Les mer om

  1. Bioteknologi
  2. Bioteknologirådet
  3. Barnløshet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Innen få år kan det bli mulig for to personer av samme kjønn å få barn, helt uten sæd- eller eggdonasjon

  2. DEBATT

    Dagens kortinnlegg | torsdag 21. desember

  3. NORGE

    En av Norges mest kontroversielle lover blir snart vedtatt

  4. POLITIKK

    Erle (27) var singel og fikk ikke hjelp til å få barn i Norge. Nå kan det bli flertall på Stortinget for lovendring.

  5. DEBATT

    Folket og fagmiljøet ønsker eggdonasjon

  6. FAMILIE OG OPPVEKST

    Ny bioteknologilov: Sliter du å med å få barn? Nå blir flere metoder lovlig i Norge.