Debatt

Oljealderen kan gå mot sin slutt før vi aner. Da må vi være bedre forberedt. | Kai Eide

  • Kai Eide

Regjeringen har vist vilje til å oppmuntre store selskaper til å ta leterisiko på norsk sokkel. Jeg håper den viser den samme viljen til å oppmuntre små bedrifter over hele landet til å utvikle, kommersialisere og eksportere de produktene vi skal leve av i fremtiden, skriver Kai Eide. Marte Christensen / NTB scanpix

For å lykkes må vi ta upopulære beslutninger som å flytte kapital, kompetanse og ikke minst oppmerksomhet bort fra petroleumssektoren og over til nye innsatsområder.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nå haster det. Eksporten fra Fastlands-Norge må dobles frem til 2040 dersom vi skal opprettholde velferdsnivået vårt, mener SSB. Så vi har dårlig tid.

Det er bra at omstilling av norsk næringsliv står sentralt i den nye regjeringsplattformen.

Les også

Norge får en regjering med svar på de utfordringene landet må møte. Det er jeg glad for. | Erna Solberg

Omstilling

Det mangler ikke på godord i det politiske ordskiftet: Norge kan bli verdensledende!

Det tror jeg også, på utvalgte områder. Men for å lykkes, kreves et virkelig krafttak i form av omprioritering av ressurser, ny kompetanse og større oppmerksomhet på våre vekstnæringer. Foreløpig har norsk politikk vært preget av utydelig retning og små justeringer.

Oljesektorens talsmenn har fått dominere debatten om politikk og prioriteringer. Interesseorganisasjonen «Norsk olje og gass» presterte følgende kraftsats: «Det er kun en ting som kan erstatte oljen: Nye olje- og gassfelt». Det er galt – og sender et farlig signal.

For oljealderen kan gå mot sin slutt før vi aner. Da må vi være bedre forberedt.

Andre land, inkludert våre nordiske naboer, setter nå alle krefter inn på omstilling.

Ett eksempel: I Sverige finnes det nå 30 forskningsparker og 40 inkubatorer med mer enn 5000 bedrifter, som sysselsetter 70.000 ansatte.

  • Les også: Norge har ingen strategi. I Kina skjer utviklingen i et enormt tempo: Hva er det de gjør som ikke vi gjør?

Norge i spagaten

I Norge har vi også en god utvikling på inkubatorer og oppstartsbedrifter. Vi har til og med en nasjonal gründerplan.

Men Norge befinner seg i en spagat, hvor diskusjonen om hvor lenge oljealderen skal fortsette overdøver debatten om hva som må komme etter den. Hva må til for å løfte nye bedrifter og næringer?

Jo lenger vi blir sittende i denne spagaten, jo mer taper vi evne til å konkurrere om fremtidens marked. Det markedet vil se helt annerledes ut enn det vi er vant med.

Vi har hevdet oss godt fordi vi har hatt unike naturressurser: først vannkraften, som skapte viktig industri, deretter fisken og petroleumsressursene i havet.

Vi har tilbudt våre varer på et marked hvor disse naturressursene har vært vårt konkurransefortrinn.

Nå skal vi konkurrere på et marked hvor det ikke bare er råvarer og naturressurser som er avgjørende, men hjernekraft og skaperevne. Der møter vi en langt hardere konkurranse. Skaperevne og hjernekraft finnes i de fleste land.

Les også

Skipet skal ligge stille i Kina i 20 år. Det er god butikk for et norsk rederi.

Nå må vi vinne markeder

Det blir krevende å fordoble fastlands-eksporten på 20 år. «Ingen andre land har tapt større markedsandeler målt i eksportvolum enn Norge de siste 20 årene», mener Eksportkreditt.

Vi ligger nær bunnen på internasjonale statistikker. Nå må vi vinne markeder – ved å produsere nye varer og tjenester.

Abelias årlige omstillingsbarometer, hvor 30 land sammenlignes, synker vi i 2018 fra 13. til 20. plass innenfor teknologi og IKT-kompetanse.

Vi har bredde, men mangler ekspertene, mener Abelia, som også viser til at vi taper med hensyn til offentlige investeringer i forskning og utvikling.

En ny industrireising

Egentlig dreier det seg om en ny industrireising: Vi må sette økonomiske ressurser, forskning og kompetanse inn for å bygge nye og avanserte bedrifter som kan slå gjennom på et globalt marked.

For å lykkes må vi ta upopulære beslutninger som å flytte kapital, kompetanse og ikke minst oppmerksomhet bort fra petroleumssektoren og over til nye innsatsområder.

Vi må skape tunge investormiljøer som kan noe om fremtidens vekstnæringer i tillegg til havrommet, som bioøkonomi, smarte byer og samfunn, helse, ren energi og kreative næringer.

De nye eksportørene må gis større adgang til nettverk, kunnskap og kapital for å kunne gå ut på det internasjonale markedet.

I 2017 presenterte regjeringen en eksportstrategi, to år etter Sverige. Men den norske strategien er lite handlingsrettet i motsetning til den svenske. Den ble heller ikke ledsaget av de samme økonomiske ressursene som den svenske strategien.

Virkemidlene våre for eksport må styrkes. Vi har motiverte medarbeidere i Innovasjon Norge, ved utenriksstasjonene og andre Team Norway-aktører. Men de sultefôres med hensyn til ressurser for å fremme eksport.

Les også

Robotalderen kan bli langt bedre enn fryktet. Nå er arbeidsledigheten rekordlav. | Øystein K. Langberg

Redusere ressurser?

Regjeringen understreker nå viktigheten av å styrke denne innsatsen. Samtidig behandler den en rapport om effektivisering av virkemiddelapparatet for næringsfremme ute.

I Finansdepartementets «bestillingsdokument» til denne rapporten heter det at «en egnet tilnærming til dette arbeidet kan være å utarbeide en prioritert liste på hva som bør (ned).prioriteres ved 30 prosent redusert ressursbruk».

Det må nok ryddes opp i virkemidlene. Men å redusere de begrensede ressursene for å støtte norsk eksport, er ikke klokt.

De som vil tape på slike reduksjoner, er de som trenger ressursene mest; nemlig små og mellomstore bedrifter. De må ut i verden for at vi kan bevare velferden her hjemme. Det er bedrifter som mangler både nettverk, kapital og den brede kompetansen, som kreves for å opptre på et internasjonalt marked.

Oppmuntre små bedrifter

Regjeringen har vist vilje til å oppmuntre store selskaper til å ta leterisiko på norsk sokkel.

Jeg håper den viser den samme viljen til å oppmuntre små bedrifter over hele landet til å utvikle, kommersialisere og eksportere de produktene vi skal leve av i fremtiden.


Les mer om

  1. Teknologi
  2. Næringsliv
  3. Velferdsstaten
  4. Eksport
  5. Norsk olje og gass
  6. Omstilling

Relevante artikler

  1. DEBATT

    De økonomiske effektene av koronatiltakene er store. Men Norge vil klare seg.

  2. ØKONOMI

    Solberg vil ha EØS-svar fra de rødgrønne

  3. KULTUR

    Anita Krohn Traaseth: – Målet er ikke å lage et nytt Facebook, eller kopiere USA. Europa er i ferd med å lage sin egen dreiebok.

  4. DEBATT

    Fremtidens velferd betales ikke av olje

  5. ØKONOMI

    Norske bedrifter gruer seg til brexit. Sjømatnæringen oppfordrer til å sende mest mulig fisk før skilsmissedatoen

  6. POLITIKK

    «Vi kan ikke nå si at vi har det verste bak oss»