Debatt

Frie ord og vrange lesninger

  • Simen Sætre
Jeg begynte for to år siden på en artikkel (og senere bok) om Peder Are Nøstvold Jensen, alias Fjordman. I løpet av denne tiden har jeg observert hvordan hans posisjon i norsk offentlighet gradvis har endret seg, skriver Simen Sætre.

Fritt Ord-tildelingen ga Fjordmans prosjekt større legitimitet i befolkningen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Å ville lese vrangt» er tittelen på en kommentar fra debattredaktør Erik Tornes 29. november. Ifølge Tornes påstår jeg at «Fritt Ord og Hadia Tajik har renvasket Fjordman». Dette skal ha skjedd i en artikkel jeg skrev i Klassekampen, som for øvrig var en kortversjon av et essay i Samtiden.

Simen Sætre.

Tornes forsvarer Fritt Ords tildeling av arbeidsstipend til Fjordman og Tajiks støtte til avgjørelsen, som han synes jeg leser vrangt.Jeg mener Tornes’ kritikk er en feiltolkning basert på manglende forståelse for konteksten. Den er som følger:

En utdefinert ekstremist

Jeg begynte for to år siden på en artikkel (og senere bok) om Peder Are Nøstvold Jensen, alias Fjordman. I løpet av denne tiden har jeg observert hvordan hans posisjon i norsk offentlighet gradvis har endret seg. Den gangen var han en utdefinert ekstremist, en terrorists inspirasjonskilde.

Siden skjedde det en glideflukt i norsk offentlighet. Den tiltok sommeren 2013, da Fjordman deltok i debatter, fikk arbeidsstipend av Fritt Ord og fikk tekstene sine anbefalt av profilerte skribenter som Elin Ørjasæter. Jeg lurte på hva som hadde skjedd og hvilken rolle min egen bok hadde spilt i det.

Jeg skriver ikke at Fjordman er «tatt inn i varmen» eller «blitt stueren», slik Tornes antyder, men jeg mener han i statsviter Daniel C. Hallins offentlighetsmodell har beveget seg fra en «avvikende sfære» til en «sfære av legitime kontroverser».

Da er det verdt å reflektere over at offentligheten har fått en ny type debattant, som skremmer motstandere, ignorerer motspørsmål, karikerer meningsmotstandere og lyver, som denne uken i Aftenposten på nett da han påsto at han ikke hadde fått sitatsjekk på intervjuet vi gjorde (han fikk det tilsendt 3. februar 2013 og svarte på e-post to dager senere at «jeg har lest igjennom teksten og skal komme med noen bemerkninger og korreksjoner i løpet av denne uken»).

Når får Fjordman skrive i Aftenposten om det hans ideologiske byggverk hviler på, nemlig at muslimene skal fjernes fra Vesten?

For å finne ut hvordan Fjordman ble innlemmet i den offentlige samtalen, er det relevant å undersøke hvordan han blir omtalt og forstått. I noen tilfeller kritiserer jeg enkeltdebattanter, men det gjelder egentlig ikke Fritt Ord og Hadia Tajik.

La meg forklare det slik: En prosess som er tankevekkende trenger ikke nødvendigvis å være resultat av handlinger som hver for seg er kritikkverdige. Den kan også opprinne i en serie valg som hver for seg er aktverdige, men avstedkommer et utilsiktet resultat.

Når det gjelder Fritt Ord har jeg aldri hatt sterke meninger om selve stipendtildelingen. I det temaet jeg undersøker er det derimot et poeng at den ga Fjordmans prosjekt større legitimitet i befolkningen. Det handler om konsekvens, ikke intensjon.

Debattklima og offentlighet

Når det gjelder Hadia Tajik: Dersom hun i VG hadde kritisert Fritt Ord, ville det i så fall blitt stilt spørsmål om hennes bakgrunn? Det handler ikke om standpunktet eller hvordan hun kom frem til det, men om debattklima, om offentligheten.

For ordens skyld, jeg ser både positive og negative sider ved å inkludere Fjordman i det offentlige ordskiftet. Det er en klar verdi i å tillate «mer åpenhet, mer demokrati» etter 22. juli 2011. Samtidig vil mer ekstreme stemmer ta nye debatter med seg. Når får Fjordman skrive i Aftenposten om det hans ideologiske byggverk hviler på, nemlig at muslimene skal fjernes fra Vesten?

Det uroer meg også at det i mylderet av utilsiktede konsekvenser også fantes en mann som hadde en plan. Uten Anders Behring Breiviks terrorangrep ville Fjordman fortsatt sittet på hybelen på Ekeberg. Ingen av oss ville ha hørt ham. Nå har terroristen klart å introdusere sin favorittskribent for offentligheten. Kanskje er han lurere enn vi tror.

Les også

  1. Å ville lese vrangt

  2. Fjordmans inferno

  3. Oppkonstruert busemann

Les mer om

  1. Debatt