Debatt

Kristendommen er et fundament i vår kultur | Knut Olav Åmås

  • Knut Olav Åmås
    Knut Olav Åmås
    Spaltist
Selv om den personlige troen er i tilbakegang, er kirkemedlemskap ennå en sentral samfunnsinstitusjon, skriver Knut Olav Åmås. Illustrasjonsbildet er fra en barnedåp i Byåsen kirke i Trondheim.

Færre kaller seg troende og går i kirken. Men kristendommen er ennå en bærende kulturarv i Norge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Selv om den personlige troen er i tilbakegang, er kirkemedlemskap ennå en sentral samfunnsinstitusjon, skriver Knut Olav Åmås.

Jeg våknet tidlig 1. påskedag av den overraskende lyden av masse mennesker og biler i gaten nedenfor. Så skjønte jeg at de var på vei til en av dagens mange, overfylte messer i den katolske kirken ved siden av, på denne dagen som er den viktigste i hele det kristne året.

I Den norske kirke var det god plass gjennom hele påsken (med 1. påskedag som et gledelig unntak noen steder). Andelen av nordmenn som ikke tror på Gud øker, og blant nordmenn yngre enn 40 år er det nå dobbelt så mange ikke-troende som troende.

Knut Olav Åmås er spaltist i Aftenposten.

71 prosent er medlemmer

I 2016 var det ifølge Statistisk sentralbyrå 90,9 deltagere i snitt på hver gudstjeneste i Den norske kirke. Det er ikke enormt, men det er ikke ingenting. Det er 91 individer som går der av en grunn. Og selv om den personlige troen er i tilbakegang, er kirkemedlemskap ennå en sentral samfunnsinstitusjon: 71 prosent av befolkningen, 3,74 millioner mennesker, var medlemmer ved sist årsskifte.

Når jeg selv en sjelden gang går i kirken på en vanlig søndag, som følge, er det glissent. Jeg har ikke vært medlem siden 1983, jeg er ikke religiøs. Men jeg er veldig interessert i religion som innflytelsesrikt historisk, sosialt, kulturelt og politisk fenomen, på godt og vondt. Det er ikke norske mediefolk, iallfall ikke interessert i norsk kristendom.

I et tiår som avisredaktør prøvde jeg å få frem flere kristne stemmer av ulikt slag. De sto og står ikke i kø, av grunner jeg tror teologistudent Øyvin Berg korrekt identifiserte i Aftenposten 1. desember 2017: «Det å være kristen knyttes fort til påstander om «snikislamisering», nedvurdering av moderne vitenskap eller homohets. Dette synes jeg er dumt, for disse tingene har ingen plass i min tro.»

Les også

Bjørn Stærk: Sekulære har et nevrotisk forhold til moral. Vi bør lære av kristne

Ikke speil, men vrengebilde

Ikke rart at vanlige, sympatiske, reflekterte troende i et mangfold av sterke og ressursrike kristne miljøer stundom føler seg som rene avvikere i det norske mediebildet. For det er ikke et speil som holdes opp for dem, det er for ofte et vrengebilde. Vi trenger mer journalistikk om hva kristendom er.

For den er et fundament i vår kultur, som preger så mye av vårt språk og våre ideer. En totalt manglende bevissthet om dette kom til uttrykk i kommentaren «Norsk kristendomskringkasting» i Dagbladet 4. november 2017.

Den er skrevet av kulturredaktør Sigrid Hvidsten i anledning av at 500-årsjubileet for reformasjonen preget NRK1 på TV jubileumsdagen, med stor gudstjeneste fra Nidarosdomen og en dokumentar om reformasjonen som Europas hellige krig. Og dette attpåtil på selveste halloween! Hallo, altså!

Hvidsten ber om at NRK nå må diskutere «dimensjonene» av kirkedekningen. Som om ikke det til de grader er gjort, med kraftig reduksjon som resultat.

Les også

Petter Skippervold: Hvem er det som ligger der i krybben, er det et menneske eller er det en gud?

Hvordan vi ble som vi ble

Kanskje kulturredaktøren tror at journalistikk som har med religion å gjøre, bare interesserer troende? Kommentator Olav Egil Aune i Vårt Land spissformulerte det elegant 8. november 2017: «Det handler ikke om å være for Luther, men om å vite hvorfor statsverk, politikk, lovverk, kirke, tro, fattigkasse og kulturliv er blitt som det er blitt og hvorfor det er mye Luther på bakrommet i mye av det viktigste vi foretar oss.»

Akkurat dette er radikale Klassekampen en av de avisene som klarest har skjønt i dag. Reformasjonen «er også historien om hvordan Norge ble Norge», som redaktør Bjørgulv Braanen skrev i sin leder 31. oktober 2017.

Fortsatt er overveldende mange interessert i kunnskap om kristendom, hvis den blir engasjerende fortalt, for eksempel som scenekunst: Hundretusener har sett Kjetil Bang-Hansens og Svein Tindbergs enkle oppsetninger av bibeltekster som Markusevangeliet, Apostlenes gjerninger og Abrahams barn. For ikke å snakke om Bjørn Eidsvågs briljante Etterlyst: Jesus.

Det er noe her, noe som rører på seg, en interesse som spirer, for en kulturarv som noen tror vil forvitre, men som absolutt ikke bør det.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Religion
  2. Kristendom
  3. Medier
  4. Journalistikk