Debatt

Paragraf 9a beskytter elever som ikke har blitt hørt | Agathe Waage

  • Agathe Waage
    Agathe Waage
    påtroppende leder, Elevorganisasjonen
50.000 elever blir ifølge Elevundersøkelsen mobbet to til tre ganger i måneden. Det var livsviktig å endre loven slik at skolene får skjerpet aktivitetsplikt og må ta elevens subjektive opplevelse av ubehag på alvor, skriver Agathe Waage.

Ansattes ytringsfrihet og elevers rett til ikke å føle seg krenket trenger ikke være gjensidig utelukkende.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Torstein Ulserød, og alle andre som stiller seg kritiske til at Stortinget senket terskelen for at mobbesaker skal utløse aktivitetsplikten, bør ta en titt på mobbetallene i norsk skole. Da vil de skjønne hvorfor loven måtte endres.

Ulserød kritiserte opplæringslovens kapittel 9a i Aftenposten forrige uke. Han indikerer at Stortingets enstemmige vedtak om en nulltoleranse for mobbing er håpløs symbolpolitikk. Heldigvis har ikke våre folkevalgte kastet inn håndkleet og gitt opp håpet om at alle elever skal ha det trygt og godt på skolen.

Les også

Byråd og jusekspert reagerer på Ulsrud-rektors medie-krav til lærer

Livsviktig lovendring

Jeg er ikke jurist. Elevorganisasjonens medlemmer er heller ikke jurister, og jeg tviler ikke på at Ulserød har kompetanse til å komme med refleksjoner om den nye mobbeloven fra et juridisk standpunkt.

Agathe Waage

Heldigvis var ikke den nye mobbeloven ment for jurister, den var ment for elever som har opplevd mobbing på skolen i årevis. Det er også disse elevene som nå opplever at skolen tar dem på alvor, og at det er blitt lettere å si ifra om man opplever krenkelser.

Elevorganisasjonen har i en årrekke kjempet for å styrke elevers rettssikkerhet. Praksisen i skolen før lovendringen la ikke til rette for at elevens stemme ble hørt i egen mobbesak. Skolen kunne hevde at eleven ikke ble mobbet, og dermed forsvare at en mobbesak ikke ble håndtert. Derfor var det livsviktig å endre loven slik at skolene får skjerpet aktivitetsplikt og må ta elevens subjektive opplevelse av ubehag på alvor.

Les også

Kritisk til ny lov: Mener elever kan føle seg krenket av dårlige karakterer, krav til oppførsel og av undervisning de ikke liker

Sikkerhetsnett er ikke absurd

Det er synd å se at Ulserød betegner terskelen for å ta tak i mobbing som «absurd vid». Det høres ikke absurd ut for meg at elevens opplevelse, den viktigste personen i skolen, legges til grunn i en mobbesak.

Trivsel er avgjørende for at elever skal ha gode forutsetninger til å mestre egne liv og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Elevundersøkelsen viser at tusenvis av elever har fått retten til et trygt og godt skolemiljø frarøvet. Nå gjøres dette noe med. Det er respektløst overfor elevene som har ropt etter hjelp, uten å ha fått det, å påstå at sikkerhetsnettet som skal ta vare på dem er absurd.

Les også

Barneombud Anne Lindboe: Elever trenger beskyttelse mot lærermobbing

Ytringsfrihet brukt som stråmann

En stråmann Ulserød, og mange andre, har brukt for å kritisere loven, er å påstå at den begrenser ytringsfriheten til ansatte i skolen. Ansattes ytringsfrihet og elevers rett til ikke å føle seg krenket trenger ikke være gjensidig utelukkende.

Man har i årevis fremmet skolepolitiske standpunkt uten å bruke enkeltelevers adferd som et argumentasjonsverktøy. Elevorganisasjonen mener skolen blir best når partene i skolen deltar i debatten. Det er slik vi former god politikk.

For en jurist er det kanskje vanskelig å svelge at en subjektiv opplevelse skal legges til grunn i en mobbesak. Men for de 50.000 elevene som ifølge Elevundersøkelsen blir mobbet to til tre ganger i måneden gjør det ikke bare skolen, men også livet, bedre. Jeg er enig med Ulserød i at den nye mobbeloven har gjort det mye lettere å ta opp mobbesaker på skolen. Det jeg ikke forstår, er hvorfor han stiller seg så kritisk til det.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Mobbing
  2. Ytringsfrihet
  3. Ulsrud-saken