Debatt

Kort sagt, søndag 27. mai

To skoleinnlegg og ett om Norges fødselsdag. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Misvisende fra Skjeggestad om Malkenes-saken

Helene Skjeggestad treffer dårlig når hun 24. mai velger «elevsviket» som karakteristikk av Malkenes-saken. Simon Malkenes ønsket i Dagsnytt Atten å skape debatt rundt konsekvensene av kombinasjonen stykkprisfinansiering og karakterbasert opptak i Osloskolen. Fordi han ser at mange elever taper på ordningen.

Skjeggestad mener Malkenes gjorde en feilvurdering når han brukte forbokstav på elevene. Malkenes gjorde det han mente var tilstrekkelig for å anonymisere. Det har han har også fått klar juridisk støtte på.

At det likevel skapte reaksjoner blant elever skal selvsagt tas på alvor, men ikke på en måte som dreier hele oppmerksomheten bort fra det som i utgangspunktet var budskapet: Når Astrid Søgnen i Aftenposten 19. april konstaterer at «elever skal slippe å føle seg uthengt og stigmatisert av sin egen lærer», må hun vite at hun sender et skarpt, karakteriserende budskap til så vel Malkenes som andre lærere i Osloskolen. At Søgnen med dette snevrer inn ytringsrommet, trenger man ikke konspiratoriske briller for å se.

Selvsagt skal ikke lærere henge ut og stigmatisere sine elever. Men var det det som skjedde i Dagsnytt Atten? Til alle som er i tvil, vil jeg si: lytt til innlegget på nytt.
Lærere og ledere har i lengre tid gitt uttrykk for at kritiske ytringer ikke verdsettes, men at det tvert imot oppleves som risikabelt å ytre seg kritisk. Skjeggestad etterlyser «håndfast bevis». Det er lite konstruktivt. Bildet er selvsagt nyansert. Men det foreligger flere undersøkelser som viser at mange kvier seg for å kritisere. Det burde være tilstrekkelig.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet


Kunnskapsskole i trøbbel

De siste ukene har vi fått bilder fra klasserom ved noen videregående skoler i Oslo oppløsning, surr og uorden preget timene. Like slående var synet av en lektor som ikke lenger har kontroll og gjennomføringskraft i sin egen klasse.
Økende tall om trusler og vold varsler om en skremmende utvikling i årene fremover for en del norske skoler. Lærerrollen er gått i oppløsning, og ordet kunnskapsskole passer ikke lenger.

Årsaken til de akutte, pedagogiske problemene er at grunnleggende prinsipper for læring og progresjon er forlatt i deler av skolesystemet. I norsk skole er det en godt innarbeidet tradisjon for at alle elever skal med uansett hvilken bakgrunn eller forutsetninger de kommer til skolen med. Skolen bygd opp slik at kravene til elevene på hvert årstrinn bygger på forrige trinn. Progresjon i vanskelighetsgrad og kunnskapskrav er nødvendig hvis et klasserom skal fungere.

I noen Oslo-skoler mottas hvert skoleår store antall elever som ikke har bestått ungdomsskoleeksamen eller som er analfabeter. Det blir for stor avstand mellom krav i planer og forskrifter og elevenes forutsetninger. Denne situasjonen skyldes en systemsvikt, og den kan ikke løses ved å fordele disse elevene rundt omkring på flere skoler.

Høyrepolitikerne Mathilde Tybring-Gjedde og Saida Begum har foreslått å forlenge grunnskolen med et 11. skoleår der elever kan forbedre sine kunnskaper. Langt bedre ville det være om grunnskolen fortsatte å være ti år lang, men der det siste året ble omgjort til et frivillig år for elever som hadde behov for tid til å kvalifisere seg til videregående skole. For mange elever ville en avkorting av en teoretisk ungdomsskole være en drøm som gikk i oppfyllelse For andre ville et tiende kvalifiseringsår gi nye muligheter.

Kaare Skagen, professor dr.philos. Oslo Met – storbyuniversitetet


Når ble Norge født?

Øyvind Søtvik Rekstad spurte på grunnlovsdagen og svarte selv at nasjonens fødselsdag er 17. mai. Diskutabel påstand, for nasjonen hadde vært der lenge. Vi feirer at staten Norge ble født på denne dagen.

Kronikkforfatteren må lese mer historie om 1814 for å unngå tabber som denne: «Så snart Grunnloven var i havn 17. mai, ble vi overdratt fra dansk eie til svenske hender». Norges konge avsto kongeriket 14. januar til Sveriges konge.

Kieltraktaten førte til at Grunnloven ble skrevet på Eidsvoll. Norge måtte som mange andre nye stater forsvare friheten med våpen. Respektabel motstand mot en overlegen fiende sikret Grunnlov og selvstendighet i våpenstillstanden 14. august. Prisen var kongens abdikasjon og union med Sverige, ikke en realunion på Kieltraktatens premisser. Premissene ble avtalt på Moss. Unionen ble inngått 4. november da Stortinget vedtok en revidert Grunnlov og valgte Carl XIII til norsk konge. § 1 i denne Grunnloven bekrefter at «Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige, forenet med Sverige under een Konge.» Selvstendigheten var i behold.

Derfor er det meningsløst å skrive at «vi ikke vant vår selvstendighet før 7. juni 1905».

Lars Roede, Asker

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skole
  3. 17. mai
  4. Debatt
  5. Ulsrud-saken