Fengslet og forlatt: Domstolenes rolle | Eva Karine Løchstøer
Helseministeren og justisministeren gikk langt i å legge ansvaret for alvorlig psykisk syke innsatte på domstolene.
I det avsluttende intervjuet i NRK Brennpunkts dokumentar Fengslet og forlatt, om alvorlig psykisk syke innsatte som i årevis sitter isolert på Ila, gikk helseminister Bent Høie og justisminister Tor Mikkel Wara langt i å legge ansvaret på domstolene.
- Her kan du se dokumentaren: Fengslet og forlatt
I etterkant av programmet har statsrådene via NRK Ytring og Aftenposten erkjent at de ikke har gjort nok og må gjøre mer. Det er bra. Fremstillingen av domstolenes rolle står imidlertid ukorrigert og bør ryddes opp i.
Ministrene toer sine hender
Helseministeren uttalte i intervjuet at isolasjon er et virkemiddel man har i fengsel for at de innsatte skal «beskyttes mot seg selv og (uklar tale, min anm.) mot andre», og fortsatte: «Det er personer som er dømt til fengsel; Hadde det vært sånn at dette var personer som retten hadde funnet ikke var tilregnelige og dermed skulle dømmes til behandling, så hadde de vært «innforbi» psykisk helse».
Justisministeren sluttet seg til: «Jeg mener at det ikke er en overdreven bruk av isolasjon i forhold til det som er utgangspunktet – nemlig at vi må beskytte dem. (...) Men igjen – det er altså domstolen som i utgangspunktet har dømt dem til fengsel og ikke til psykisk helsevern».
De toet med andre ord sine hender: Situasjonen er en følge av beslutning fra en annen statsmakt – og dessuten til de innsattes beste.
LES OGSÅ: Musiker satt nesten 1700 timer på glattcelle i fengsel: – Jeg trodde jeg skulle dø
Feilvurderinger kan skje
Forholdet mellom straff og psykisk helse er vanskelig, og i spill.
Psykiater Randi Rosenqvist påpekte i innlegg 19. april at feilvurderinger kan skje. Noen innsatte kan ha vært utilregnelige på handlingstidspunktet uten at dette ble fanget opp før hovedforhandling.
Men når ministrene søker å rettferdiggjøre bruk av isolasjon fremfor behandling under soning med at domstolen har dømt til fengsel og ikke psykisk helsevern, bærer det galt av sted. Feilgrepet: Domstolenes vurderinger er et øyeblikksbilde. Menneskers psykiske helse er ikke statisk.
Syke blir sykere
Grunnlaget for at retten har dømt de innsatte til fengselsstraff/forvaring, er at de ble funnet tilregnelige på tidspunktet for den eller de handlinger straffen gjelder. Da er overføring til tvungent psykisk helsevern utelukket.
Selv om domfelte ikke var psykotisk på handlingstidspunktet, kan psykiske lidelser oppstå eller forverres. Ut fra synet på psykisk helse som et resultat av samspill mellom sårbarhet og stress, er dette meget logisk. Fengselsstraff er i seg selv en belastning og langvarig isolasjon skadelig. Syke blir sykere.
Som helseministeren påpekte, har de innsatte samme rettigheter til helsehjelp som alle andre. At domfelte var tilregnelig på handlingstidspunktet gjør ikke isolasjon til behandling.
Absurd å kalle isolasjonen beskyttelse
Med Brennpunkts påvisning og reaksjonene fra nasjonale og internasjonale menneskerettighetsinstitusjoner blir det absurd å kalle isolasjonen beskyttelse – selv om den fysiske skaderisikoen, for flere, er større en etasje opp.
Det Brennpunkt har satt søkelys på, er at ressurssituasjonen i kriminalomsorgen og psykisk helsevern medfører løpende brudd på rettighetene til svært sårbare personer i svært sårbare situasjoner.
De «kliniske» nivåene i rettsvesen og helsevesen, representert ved fengselsdirektør Knut Bjarkeid og psykiater Randi Rosenqvist og deres utrettelige og beundringsverdige innsats, er ansvaret bevisst, men må settes i stand til å ivareta det.
Regulerende rammeverk foreligger. Ansvaret påligger den utøvende makt – og begynner med å slutte å skyve andre statsmakter foran seg.
