Er internasjonale forskere en fare for norsk akademia? | D’Amico og Langford
Debatten om internasjonalisering av høyere utdanning og forskning er i ferd med å bli helnorsk når kun nordmenn inviteres til å delta.
I Aftenposten i fjor utløste Øyvind Østerud en stor og langvarig sommerdebatt om oss utenlandske forskere i Norge. Han mente at veksten av denne gruppen nå går på bekostning av universitetenes ansvar for profesjonsutvikling og formidling.
Les Øyvind Østeruds innlegg:
Tankeløs internasjonalisering ved norske universiteter
Nå er Det Norske Videnskaps-Akademi på banen. I likhet med mange utenlandske kolleger fikk vi invitasjon fra Akademiet til å delta i et åpent seminar med tittel «Hvor mange internasjonale forskere tåler Norge?» Møtet finner sted 18. januar og panelet består av fire norske forskere, blant andre Øyvind Østerud, Kalle Moene og norske representanter fra Det Norske Videnskaps-Akademi og Akademi for yngre forskere.
Bidratt til Norges faglige utvikling
Som faglige universitetsansatte med internasjonal bakgrunn stusser vi for det første over fraværet av internasjonale forskere i dette panelet.
For det er vel naturlig at de skal delta i en debatt som handler om dem?
I den tidligere debatten skrev mange av oss innlegg med kvantitative og kvalitative analyser av effekten av internasjonalisering og forsøkte å gi et mer nyansert bilde av fenomenet. Dessuten har Akademiet medlemmer som er ledende eksempler av utlendinger som har bidratt stort til Norges faglige utvikling.
En nødvendig byrde
For det andre synes vi at både tittelen og presentasjonen av debatten er problematiske. Skal man debattere fordeler og ulemper ved en økende internasjonalisering (som i en vanlig konsekvensanalyse) eller er det rett og slett snakk om å tåle internasjonale forskere, som en nødvendig byrde?
Tittelen synes å antyde at internasjonale forskere er en fare for norsk akademia og samfunnet, noe som dessverre også kom til uttrykk i fjorårets debatt.
Dette gjentas i presentasjonen av møtet, der det står at «den raske endringen i sammensetningen av vitenskapelig ansatte på universitetene i Norge kan få store konsekvenser om tendensen fortsetter. Færre behersker språket, har god kunnskap om norsk historie og politiske forhold og stadig flere har sine viktigste faglige og sosiale tilknytninger utenfor landegrensene.»
Dette lover ikke godt for en konstruktiv debatt som tar høyde for både utfordringene ved økt internasjonalisering, men også de positive impulsene utenlandske forskere tar med seg fra hjemlandet.
Og dette uten å nevne de mange tilfellene der – tro det eller ei – internasjonale forskere faktisk lærer seg språket, er eller blir spesialister i norske emner, bygger opp nasjonale nettverk og ikke minst bidrar til å få eksterne midler til norske institusjoner, også takket være de internasjonale nettverkene deres.
Aftenposten mener: Ja til studiepenger for utenlandske studenter
Som Langford og kolleger viste i en studie ligger utenlandske forskere ikke så langt bak når det gjelder omfang av formidling til den norske offentligheten.
Et helnorsk panel
I tillegg bør det nevnes at fjorårets debatt var langt mer nyansert enn som så. Påstandene nevnt ovenfor ble sterkt kritisert og i noen tilfeller dementert av flere norske og internasjonale ansatte på norske universiteter. Disse stemmene, med unntak av Kalle Moene, ser vi ikke representert på møtet eller i presentasjonen av det. Før vi gjorde Akademiet oppmerksom på dette, inkluderte «nettressursene» på møtets side ingen av de mange bidragene av internasjonale forskere. Og nå har Akademiet også lagt et spørsmålstegn bak to påstander.
Summa summarum:
Et helnorsk panel skal debattere utenlandske forskere uten at sistnevnte får mulighet til å delta på lik linje som deres norske kolleger.
I e-poster og sosiale medier forsikrer Akademiet at det vil bli rikelig med anledninger til å delta i debatten fra salen. Vi håper dermed på at det likevel blir et konstruktivt møte, fritt for forestillinger, fordommer og vage påstander, der norske og utenlandske forskere kan snakke sammen om å bygge fremtidens norske akademia og ikke skal føle at de må tåle hverandre.
