Debatt

Kortsiktig fra Forskningsrådet om langsiktighet i toppforskningen | Nils Chr. Stenseth og Edvard I. Moser

  • Nils Chr. Stenseth, professor, Universitetet i Oslo og NTNU, og Edvard I. Moser, professor, NTNU

Shawn Rocco / TT / NTB Scanpix

Vår anbefaling er tøffere evalueringer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Administrerende direktør i Norges forskningsråd (NFR), John-Arne Røttingen, har kommentert Regjeringens forslag til langtidsplan for norsk forskning (Khrono, 9. januar).

Det er oppsiktsvekkende at han mener at NFRs rolle er å tenke kortsiktig.

Forskningens langsiktige natur

Gjennom ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) støtter NFR de beste forskningsmiljøene. Problemet er at støtten varer kun i ti år.

Prorektor for forskning på NTNU, Bjarne Foss (Khrono, 15. januar) og daværende kunnskapsminister Henrik Asheim (Khrono, 3. november) er noen av dem som påpeker forskningens langsiktige natur og at ti år ikke er lang tid. Asheim sier at departementet derfor vurderer å gi mer langsiktig støtte til de aller fremste forskningsmiljøene, under forutsetning av at de kvalitetssikres jevnlig.

Nils Chr. Stenseth (t.v.) og Edvard I. Moser.

Røttingen er uenig i Regjeringens forslag om at de mest vellykkede SFF-ene skal kunne fortsette med støtte fra NFR ut over de første ti årene.

Han er bekymret for at det ikke skal være reell konkurranse om midlene, men NFR kan selv sette strenge krav.

Slik ordningen nå er, blir sentrene vurdert etter de første fem årene. Ingen SFF-er er blitt avsluttet etter denne midtveisevalueringen. Kanskje NFR har lagt listen for lavt.

Tøffere evalueringer

Vår anbefaling er tøffere evalueringer.

De mest vellykkede SFF-ene bør kunne gå videre også etter ti år, for deretter å bli vurdert omtrent hvert femte år. Det gir en optimal langsiktig forutsigbarhet for de aller beste miljøene.

Dette vil naturlig nok utgjøre et meget lite antall sentre. Etappe-evalueringene må foretas av personer med solid erfaring, og de må være klar over at det tar tid å komme frem til forskningsmessige nyvinninger.

Røttingen vil at institusjonene tar ansvaret for den langsiktige forskningen i de mest vellykkede miljøene. Dessverre er realiteten at de ikke synes å evne dette. Med den selvstendighet universitetene skal ha, er det vanskelig å gjøre noe med det for både regjeringen og NFR.

NFR gjør en verdifull jobb med å starte nye SFF-er, men de er også i en unik posisjon for å videreføre de mest vellykkede forskningsmiljøene.

Vi håper direktøren i NFR deler dette standpunktet.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Forskningsmidler

Relevante artikler

  1. NORGE

    Nobelprisvinneren frykter kaos i norsk forskning

  2. DEBATT

    Dagens kortinnlegg | torsdag 1. februar

  3. DEBATT

    Vi kan ha fri tilgang på forskning uten ulemper. Dette er vårt forslag.

  4. NORGE

    Vil forske på oss nå som vi står midt i krisen

  5. KRONIKK

    Advarer i ny kronikk: Dette kan gi minst tre uheldige utslag for norsk forskning

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. september