Debatt

Flom og skogbranner verden over. Når vil man skjønne alvoret?

  • Lan Marie Nguyen Berg
    Lan Marie Nguyen Berg
    1. stortingskandidat, Oslo MDG
Mange mennesker opplever nå den varmeste sommeren i sitt liv, skriver Lan Marie Nguyen Berg. Sala kommune i Västmanlands län (bildet) ble rammet av en skogbrann i 2014.

Flom og skogbranner verden over må få konsekvenser for norsk klimapolitikk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi er lenge blitt advart mot en varmere og våtere verden. Denne sommeren har vi igjen sett ekstreme versjoner av begge deler.

De ekstreme nedbørsmengdene i Tyskland, Belgia og Nederland har ført til flommer som har tatt over 184 liv så langt. I Tyskland ble nedbørsrekorder ikke bare slått, men knust. På værstasjonen ved Köln-Stammheim ble det målt 154 millimeter regn på 24 timer. Den forrige rekorden var 95 millimeter.

I Canada og USA er det målt temperaturer på over 50 grader. Tørke og skogbranner herjer i Nord-Amerikas vestkyst, og det er for øyeblikket mer enn 70 branner i USA. I Canada har en by på rundt 1000 innbyggere brent til grunnen.

Varmeste årene

I Kina er hundretusener evakuert på grunn av tusenårsflom i Henan-provinsen, etter at det på få dager har falt nesten like mye regn som det normalt gjør på et helt år.

En av verdens kaldeste byer, i russiske Sibir, har målt over 30 varmegrader. I fjor brant områder i Russland på størrelse med staten Florida i USA. Årets sesong er ventet å bli enda verre, og skogbranner herjer nå på et område på 8000 kvadratkilometer.

Alt dette kan knyttes til økt global temperatur. Dette gir både mer tørke og mer flom. Alle de seks siste årene har vært blant de varmeste årene som er blitt målt på kloden. Det samme gjelder 20 av de 21 siste årene.

Verre enn fryktet

Scenene på nyhetene er grufulle. Men det mest skremmende er kanskje at klimaforskerne sier at dette ikke er i tråd med deres advarsler og klimamodeller. Det er verre enn de har fryktet.

Tidligere sjef for Storbritannias Meteorologiske institutt Julia Slingo slo nylig alarm i BBC. Bingo mener at dagens klimamodeller ikke klarer å forutse de ekstreme værutslagene vi ser, og at dette gjør at vi har undervurdert trusselen.

Den svenske klimaforskeren Johan Rockström fastslår i Aftonbladet at naturkatastrofene «skjer tidligere enn hva alle vitenskapelige prognoser har kunnet forutsi».

Ingen seriøs plan

Mange mennesker opplever nå den varmeste sommeren i sitt liv. Likevel kan denne sommeren være en av de kaldeste i resten av våre liv. Hvis alle andre land fører den samme klimapolitikken som Norge, ligger vi an til opp mot tre graders global oppvarming.

Hvordan vil en slik verden se ut, hvis ekstremværet vi ser nå er utslag av «bare» 1,2 graders oppvarming?

Vi vet at olje, kull og gass er det som skaper klimaendringer. I valgkampen lover likevel de store partiene oss større motorveier, billige flybilletter og flere oljefelt. De tilbyr ingen seriøs plan for å kutte norske klimautslipp. I stedet gjør de alt for å tilfredsstille den mektige oljelobbyen.

I fjor inngikk partiene Høyre, KrF, Venstre, Ap, Frp og Sp en avtale om en krisepakke til oljeindustrien. Dette frigjorde om lag 100 milliarder kroner hos oljeselskapene til nye investeringer.

Senest for en drøy måned siden utlyste regjeringen nye tillatelser til oljevirksomhet. Det var kun kort tid etter at Det internasjonale energibyrået (IEA) slo fast at alle land i verden må slutte å lete etter mer olje og gass om vi skal nå 1,5-gradersmålet.

Hvem er urealistisk?

Det er et paradoks at det ofte er MDG som blir kalt urealistiske når vi foreslår å stanse norsk oljeleting og andre nødvendige grep for å kutte klimautslipp. Når vi foreslår å redusere kjøttforbruket, blir vi latterliggjort. Når en MDG-politiker frykter for fremtiden og er usikker på om hun ønsker seg barn, blir hun hengt ut.

For meg finnes det ingenting mer urealistisk enn å fortsette å pumpe atmosfæren full av klimagasser og fortsette rovdriften på naturen.

Konsekvensene av dette livsfarlige eksperimentet vil ikke bare ramme noen andre mennesker, i andre land, i en fjern fremtid. Det rammer oss i dag, og det vil bare bli verre om vi ikke endrer kurs vanvittig raskt.

Gunn Kari Hygen, tidligere en av lederne i letegruppen i Equinor, har skjønt dette. Hun har nylig meldt seg inn i MDG og mener tiden er overmoden for en dramatisk endring i oljebransjen og norsk næringsliv. Hygen peker på stans i oljeletingen og utfasing av oljevirksomheten.

Det er den type lederskap og handlekraft vi trenger i møte med klimakrisen og ekstremværet som rammer verden denne sommeren.

Under pandemien ble høye smittetall møtt av tverrpolitisk enighet om umiddelbare og kraftfulle tiltak for å begrense smittespredningen. Så langt er svaret fra våre såkalte ansvarlige politikere på det dødelige ekstremværet å gi fortsatt full gass i oljeindustrien.

Spørsmålet er hvor langt det må gå før Erna og Jonas skjønner alvoret.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Klima
  2. Global oppvarming