Debatt

Skolegudstjenester splitter elevene | Hansen, Wilkinson, Kvam og Skjæveland

  • Amalie Lereng
    Amalie Lereng
    Si ;D-ansvarlig
Hva med å bruke tiden skolen ellers ville brukt på gudstjenester til å hjelpe andre? foreslår artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Skolen diskriminerer ikke-kristne elever systematisk ved å lage avslutninger og en førjulstid hvor de ikke føler seg velkommen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Skolene har begynt forberedelsene til juleferie, en tid som for de fleste skoler betyr tradisjoner.

En tradisjon som mange skoler har er å bruke en av de siste dagene på å splitte elevmassen i to.

Den ene gruppen er de vanlige elevene, de som følger med til skolegudstjeneste i kirken.

Den andre elevgruppen er de som må ha et alternativt opplegg, de som frivillig sitter igjen på skolen når resten av vennegjengen går til kirken.

Diskriminerer systematisk

Vi tror at skoler som har skolegudstjenester gjør det med de beste intensjoner om å formidle viktige verdier som toleranse, nestekjærlighet og respekt, men de gjør det motsatte.

Skolen diskriminerer ikke-kristne elever systematisk ved å lage avslutninger og en førjulstid hvor de ikke føler seg velkommen.

Skolen diskriminerer ikke-kristne elever systematisk ved å lage avslutninger og en førjulstid hvor de ikke føler seg velkommen.

Skolen er opptatt av at elever føler seg inkludert i det sosiale miljøet ellers i året. Hvorfor er desember et unntak?

Det er viktig å vise elevene at å diskriminere på bakgrunn av tro og livssyn er uakseptabelt.

Kirker over hele landet holder åpent på søndager, julaften og i romjulen.

De elevene som ønsker å delta på gudstjenester har gode muligheter til dette på fritiden, spesielt i desember.

Religionsutdøvelse skal ikke skje i skolens regi.

Må ta motstanden på alvor

Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet og Barneombudet har alle uttalt seg negativt om skolegudstjenester.

Hvorfor fortsette med en praksis som både elevenes og lærernes interesseorganisasjon er sterkt imot?

Bare 25 % av de unge svarer at de er for at skolegudstjenester skal være lovlig i skoletiden. Det viser Humanistisk Ungdoms undersøkelse utført av TNS Gallup.

Det er på tide at skolene tar motstanden på alvor.

Mange elever føler ikke en tilhørighet til den kristne tro, eller religion i det hele tatt.

Bare 63 prosent av 15 åringene velger å konfirmere seg i Den norske kirke, og bare 38% av den norske befolkningen svarer ja på at de tror på en gud.

At mange elever deltar på de skolegudstjenestene som blir arrangert, er et dårlig argument.

At mange elever deltar på de skolegudstjenestene som blir arrangert, er et dårlig argument.

Ved å presentere skolegudstjenesten som hovedopplegget man bør være med på, og andre opplegg som sekundære, sender skolen tydelige signaler om hva elevene bør velge.

Skolen har et ansvar for å ta vare på minoriteter og inkludere alle.

De bør også formidle dette som en viktig verdi, både gjennom ord og handling.

Skolegudstjeneste er mer enn tradisjon

Snakk gjerne om inkludering og at ingen skal holdes utenfor. Og vis det i handling ved å ha aktiviteter som tilpasset alle elevene.

Kirken selv definerer gudstjeneste som «et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse.»

Skolen er opptatt av at elever føler seg inkludert i det sosiale miljøet ellers i året. Hvorfor er desember et unntak?

Selv i en form som er tilpasset skoleelever, er en gudstjeneste per definisjon utøvelse av religion.

Et slikt fellesskap vil naturligvis ekskludere mange elever.

Ved arrangementer i regi av skolen må vi bygge en annen form for fellesskap der det er plass til alle.

Gudstjenester er ikke lov i KRLE

Dagens ordning med skolegudstjeneste er meget spesiell.

Forkynnelse og religionsutøvelse er ikke lov til å ha i KRLE-faget og må dermed holdes utenfor undervisningen.

Det er derimot tillatt i den generelle kultur— og tradisjonsformidlingen.

Fritaksordninger finnes, og dette signaliserer jo nettopp at gudstjenester ikke er ment for alle.

Skolegudstjenester sender dermed et tydelig signal til elevene at det er greit å utestenge på grunn av livssyn.

Vi må ha tiltro til skolene og deres pedagogiske verktøy. Det må være mulig å lære om kristendom, gudstjenester og kristendommens juletradisjoner uten å måtte inkludere religionsutøvelse.

Utdanningsdirektoratet har endret sine retningslinjer for skolegudstjenester og anbefaler aktiv påmelding til både gudstjeneste og alternativt opplegg.

Direktoratet snakker om aktiv påmelding som en løsning, men det løser ikke alle problemene vi har med skolegudstjenester.

Vi håper skoleledelsen rundt omkring i landet velger å ikke bruke tid og krefter på å dele elevmassen i to.

Julens verdier

Mange skoler ønsker å bruke gudstjenestene til å formidle verdier.

I juletiden formidles det verdier som vi på kryss og tvers av livssynsretninger kan enes om.

Hva med å bruke tiden skolen ellers ville brukt på gudstjenester til å hjelpe andre?

Hva med å bruke tiden skolen ellers ville brukt på gudstjenester til å hjelpe andre?

Lag en aktivitetsdag sammen med et asylmottak, eller et eldrehjem.

Det er mange som kunne trengt litt ekstra omtanke i desember.

Kjære rektorer, bruk førjulstiden i år på arrangementer der alle føler seg velkomne og hvor alle ønsker å delta.

Utnytt desember til å gi elevene felles opplevelser som skaper samhold i den mørke vintertiden.

La oss dra på samme skoleavslutning.


Lese mer om debatten?

Lærer Unni Hellands kronikk ble veldig mye lest og delt:

Les også

Nissen trives godt i flerreligiøse klasserom

Espen Ottosen, leder i Misjonssambanedet:

Les også

Når kristne julesanger synges, blir barn utsatt for religiøs forkynnelse. Jeg mener det er helt greit.

  • Denne saken har engasjert mange: Skole ber foreldre om tillatelse til å gå rundt juletreet
    I denne saken er KrF og Human-Etisk Forbund enig: Juletregang er helt uproblematisk:

Les også

  1. - Litt rart å late som at jul først og fremst handler om reinsdyret Rudolf og snømannen Kalle

  2. Hva forbinder en jøde, en muslim og en sikh med desember og juletid?

Vi møtte tre ungdommer! Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Religion
  3. Skole
  4. Jul