Debatt

Jeg stiller meg ikke bak parolen #jegtrordeg | Inge Hetland

  • Inge Hetland, advokat

Selvtekt er ikke lovens system. Vi skal ikke ha et privat oppgjør mellom lovovertrederen og den fornærmede, skriver artikkelforfatteren. Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

Å ha respekt for retten innprentes oss advokater. Det bør gjelde alle.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«#JEGTRORDEG»

Dette er en parole som ble benyttet i demonstrasjoner mot en nylig avsagt voldtektsfrifinnelse.

Jeg stiller meg ikke bak den.

En grunn er at jeg ikke var til stede da lagmannsretten behandlet saken. En annen grunn er at jeg vil distansere meg fra dem som nå synes å gå langt i å sette til side flere grunnleggende prinsipper som strafferetten bygger på.

Prinsipper i vårt rettssamfunn

Strafferetten hører til den offentlige rett. Det betyr at det er staten som straffer.

Selvtekt er ikke lovens system. Vi skal ikke ha et privat oppgjør mellom lovovertrederen og den fornærmede.

Det er staten ved den offentlige påtalemyndighet som har bevisbyrden i straffesaker. Og det er en streng bevisbyrde.

Hva man måtte tro, skal ikke utgjøre grunnlaget for avgjørelsen. Ved tvil skal tiltalte frifinnes.

Inge Hetland. Foto: e-mail

Det blir ofte hevdet at det er bedre at ni skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt.

Det må åpenbart være et riktig prinsipp i vårt rettssamfunn.

Grundige forberedelser bak avgjørelse

Det offentlige treffer mange slags avgjørelser. Det kan gjelde karakter til studenter/elever, byggetillatelser, tildeling av sykehjemsplass, bevillinger, sivile dommer, straffedommer etc.

Jeg kjenner ingen avgjørelser som treffes etter grundigere forberedelse enn straffedommene: Det gjennomføres etterforskning med blant annet granskinger, vitneforklaringer og rapporter fra sakkyndige.

Alt gjentas for retten, som treffer sin avgjørelse på grunnlag av det som umiddelbart kommer frem under hovedforhandlingen.

Jeg kjenner ingen avgjørelser som treffes etter grundigere forberedelse enn straffedommene

Dette betyr ikke at også disse avgjørelsene kan bli bedre. Det forutsetter imidlertid ytterligere politisk prioritering av ressurser til politi, påtalemyndighet og domstolene.

Det forutsetter også at prinsippene som ligger til grunn for strafferetten respekteres av befolkningen.

Respekt for retten

Å ha respekt for retten innprentes oss advokater. Det bør gjelde alle.

En straffedom avsies som regel av et flertall av lekdommere. Prinsippet er at den tiltalte skal dømmes av sine likemenn. Meddommerne velges av kommunestyrene til et utvalg ved domstolen og trekkes ut til tjeneste i den enkelte sak.

I den aktuelle voldtektssaken er meddommere blitt hengt ut på sosiale medier med bilder, adresser og telefonnummer. Noen har fått lite hyggelige omtaler og henvendelser som følge.

Dette er alvorlig, og det er å håpe at enkelte besinner seg.

Beholde juryordningen?

Medlemmer av en jury eksponeres ikke i samme grad som en meddommer. Dette bør kanskje telle med når man nå vurderer ordningens fremtid.

I den aktuelle saken fra Borgarting lagmannsrett kom bestemmelsen i straffeprosesslovens § 375 a til anvendelse.

Bestemmelsen går ut på at en straffesak skal behandles på ny av meddomsrett dersom lagretten/juryen (mer enn seks medlemmer) har funnet tiltalte uskyldig, men de tre fagdommerne finner at han utvilsomt er skyldig.

Kanskje burde den bestemmelsen oppheves og juryordningen beholdes?


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer? Her er noen forslag:

Les mer om

  1. Voldtekt
  2. Juryordningen
  3. Straffeloven
  4. Rettssikkerhet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Juryene skal fjernes fra norske rettssaler etter nyttår

  2. NORGE

    I dag møtes de i retten igjen. Dette er Jensens siste sjanse.

  3. NORGE

    Derfor kunne voldtektssaken i Hemsedal ende med frifinnelse

  4. NORGE

    Juryen: Jensen er korrupt, men ingen narkosmugler

  5. KOMMENTAR

    Inge D. Hanssen: Med lukkede dører får vi et skjevt bilde av det som skjer i retten

  6. KRONIKK

    Norsk tilpasning av strafferetten har ledet oss inn i ressursøding.