Debatt

DE SKAMLØSE JENTENE ER KANON | Hallgeir Langeland og Jan Inge Reilstad

  • Jan Inge Reilstad, kunstnerisk leder KÅKÅ kverulantkatedralen
  • Hallgeir Langeland, styreleder KÅKÅ kverulantkatedralen

Noen av De skamløse jentene (øverst fra venstre): Sofia Srour, Nancy Herz, Amina Bile, Faten Mahdi al-Hussaini, Namra Saleem og Laial Ayoub. Foto: Aftenposten/Privat

Hva er viktigst? En norsk kulturkanon som kan styrke et innbilt norsk verdifellesskap – eller en modig motstemme som kan styrke et levende uenighetsfellesskap?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Har vi en norsk kulturkanon som er felles for hele det norske samfunnet, etterspurte nylig utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen. Partiet Høyre vil sette sammen en toppliste over norske kunst- og kulturskatter, og mener det viktigste i vår tid er å styrke et forestilt norsk verdifellesskap med utgangspunkt i tradisjon og historie.

Antipopulisme

Men hverken utdanningsministeren eller noen andre i Høyre, eller andre partier, spurte: Hvem har vært de viktigste motstemmene som har styrket det norske uenighetsfellesskapet i 2016? Hvem har utvist mest mot og utfordret oss mest til å snakke om nåtidens fellesskap i 2016? Hvem har bidratt til antipopulisme, og tatt ordet med retorisk kraft? Hvem har formidlet livslyst og bare vært irriterende gode?

Altså: Hvordan skal vi skape samtidens og fremtidens fellesskap med utgangspunkt i en faktisk eksisterende flerkulturell virkelighet? Og hvem går foran?

Organisert bevegelse

For 2016 var året da Norge fikk en mer organisert bevegelse av motstemmer fra unge minoritetskvinner. Dette er unge kvinner som i dag omskaper den offentlige diskursen om problemstillinger knyttet til integrering og islamsk kultur i Norge. Dette er unge kvinner som virkelig setter seg selv og eget liv på spill i sine forsøk på å se islamsk kultur og muslimer i Norge med et kritisk blikk om æreskultur og sosial kontroll. De har gjennom hele året deltatt med innlegg i norske aviser og på seminar og møter landet rundt.

Jan Inge Reilstad Foto: e-mail

Hallgeir Langeland Foto: Olav Olsen

De nevner gjerne sine forbilder, som vi til dels kjenner nærmere og bedre, slike som: Hadia Tajik, Deeyah Khan, Iram Haq og Shabana Rehman. Selv heter de altså Nancy Herz, Sofia Srour, Amina Bile. Og de er inspirert av, assosiert med og samarbeider med andre unge minoritetskvinner, ikke minst Faten Mahdi al-Hussaini. Tilsammen har de det siste året utgjort en bevegelse som har titulert seg selv «De skamløse jentene».

Si det offentlig

Nancy Herz, norsk-libaneser, ateist og menneskerettighetsforkjemper på 20 år, sier det slik om ytringsfrihet: «For meg handler ikke ytringsfrihet om å være frekk eller å motarbeide familien min, men om å øke takhøyden i mitt eget liv. Selvfølgelig skal vi ikke krenke for å krenke, men når noe er galt i en kultur, så må vi si fra.»

Hun er utvilsomt et ungt forbilde for ethvert uenighetsfellesskap når hun også sier: «De negative tilbakemeldingene viser at du gjør noe riktig. Men det viktigste er ikke å si noe til de som ikke tør, men til samfunnet: Det nytter ikke å være tause og bare tenke på at dere støtter de som våger seg utpå. Dere må si det offentlig.»

Ikke DIN skam

Den norsk-libanesiske muslimen og feministen Sofia Nesrine Srour forklarer jentenes skamløshet slik: «Da jeg i fjor opplevde å bli kalt «skamløs» for å ha forsvart en kvinne i hijab som rappet i en video, svarte jeg: Ja, jeg er skamløs – jeg eier ikke DIN skam. Å være «skamløs» er nettopp å motsette seg ideen om at man «ikke eier skam» kun fordi man ikke lar seg kontrollere av negative sosiale normer.»

På Facebook-siden hennes står det øverst: «Til jentene i Midtøsten og Nord-Afrika: Vær ubeskjeden, gjør opprør, vær ulydig, og vit at du fortjener å være fri.»

Norges modigste

«Jeg vil helst at det er noen ukjente som dreper meg. Og ikke noen jeg kjenner. Det er tøft når slektninger truer med å ta ditt liv eller sitt eget liv fordi du snakker om disse tingene offentlig.» Dette sa den nå 21 år gamle Faten Mahdi Al-Hussaini da hun ble intervjuet av NRKs Ole Torp på NRK i fjor høst. Hun er antagelig Norges modigste kvinne de siste årene. Hun er muslim og driver i dag organisasjonen «Just Unity». Faten var initiativtager til demonstrasjonen mot ekstremisme foran Stortinget, der alt startet for to år siden.

Kjetil Rolness kom i fjor høst i Dagbladet med en oppfordring til etniske nordmenn i den norske majoritetskulturen: «Vi må gi de skamløse jentene definisjonsmakten og selvråderetten til å være akkurat så utringet eller tildekket som de vil.» Vi slutter oss til.

I Trumps tid

Lengselen etter kanon og identitet med nasjonen minner om den voksne kvinnen som sier til seg selv at bryllupsdagen er hennes beste dag, før det årene etter er dagene hun føder sine barn, men som innerst inne godt vet at det var hennes åttende bursdag som var hennes beste dag, den dagen hun fikk en rød sykkel i bursdagsgave.

Kanoniseringslengselen i landet kommer jevnlig og er stort sett en ørkenvandring i fortiden etter nasjonens paradisiske ungdomskilde. Det er gjerne også en bekreftelse for den borgerlige eliten på egen anemiske smak. I 2017 kan den dessverre også fort bidra til å bekrefte den nye populistiske nasjonalismens kvelertak på politikken i Vesten, som tidvis heller mot hatefull fremmedfiendtlighet. Vi trumper ikke gjennom en nasjonal kanon i Trumps tid, mener vi.

Bidrar til håp

I en stadig mer polarisert verden er det klart at det er de skamløse jentene som bidrar til mest håp for fremtiden vår i Norge. Vi må huske på at den dritten disse jentene stadig får kommer like jevnt fra konservative muslimer i egen minoritetskultur, som fra konservative nordmenn i vår kanonlengtende majoritetskultur. Men det er utsynet og fortellingene fra deres ståsted – midt imellom – som er det som virkelig kan skape et levende og fungerende fellesskap nå og i fremtiden.

Norge trenger disse jentenes mot og skamløshet! De skamløse jentene kan være de som en gang i fremtiden har levert bidrag til neste generasjons kanonlengtere. La oss gjøre dem til kanon!


Les mer om De skamløse jentene her:

Hurra for skamløse jenter som står frem. Nå tør jeg og.

Skamløse jenter oppfordrer: Våg å stille kritiske spørsmål.

Skamløse jenter: Vi menn burde skamme oss.

Tre skamløse minoritetsjenter forteller.

Les mer om

  1. Muslimer
  2. Kulturkanon
  3. Kvinner
  4. Integrering

Relevante artikler

  1. SID

    Si ;D-skribenter vant kverulantpris

  2. KOMMENTAR

    Derfor skriver Aftenposten om skam og ære

  3. KULTUR

    Skamløse jenter og Leo Ajkic får Fritt Ords Honnør. Til høsten kommer det bok.

  4. DEBATT

    Æreskultur kan være et mentalt fengsel. Hersketeknikkene får nå en motgift

  5. SID

    Lørdag holder han appell under «Women's March on Washington»: Urett mot en kvinne, er urett mot en mann

  6. DEBATT

    21 debattanter: Vi finner oss ikke i å bli misbrukt på denne måten, Lurås