Varsko! Vi kan få «Oslofjord-tilstander» langs store deler av norskekysten.
Store forekomster av lurv kan være et tidlig tegn på at vi nærmer oss et irreversibelt tap av store deler av tang, tare og ålegress.
Du som ferdes mye i strandsonen, har sikkert sett de samme endringene som vi har. Kanskje er ikke sjøbunnen like innbydende som før der du i årevis har sanket skjell, badet eller fisket?
Og du har sikkert sett den. Denne «lurven», som det har vært mye snakk om den seneste tiden.
Lurven, eller fintrådige alger som det egentlig er, gjør sommerens snorkletur til en gråere og kjedeligere opplevelse. Men langt verre enn en visuell forringelse av livet under vann er dét lurven gjør med våre økosystemer.
Vi forskere sier gjerne at mengde lurv er en indikator på den økologiske tilstanden i våre blå skoger. Kort fortalt kan vi si at mye lurv betyr at den blå skogen, slik som tang, tare og ålegress, er i en dårlig tilstand.
Faktum er at store forekomster av lurv legger seg som et teppe over flerårige, stabile blå skoger og i praksis kveler dem.
Rike habitater av tang, tare og ålegressenger som huser millioner av organismer, erstattes med kortvokste, kortlevde og fattige naturtyper.
Lurven har etablert seg i Oslofjorden. Det vet vi. Nå tror vi at den også banker på dørene langs resten av norskekysten.
Dette er alvorlig nok til at vi roper et varsko.
En kyst på vei mot vippepunktet?
Vi mener det nå er betimelig å snakke om veien mot et mulig vippepunkt. Store forekomster av lurv på tang, tare og ålegress langs kysten helt opp mot Lofoten kan være et tidlig tegn på at vi nærmer oss et irreversibelt tap av store deler av disse naturtypene.
Vi har sett lurven i stadig mer dominerende forekomster der den tidligere ikke har vært. Vi så det sist sommer, særlig innaskjærs på Sørlandet, Vestlandet og i Midt-Norge. Det er også gjort observasjoner på Helgelandskysten og i Skjerstadfjorden ved Bodø.
Vi har sett frodige tareskoger i Sør-Norge og på Vestlandet bli erstattet med lurv.
I Niva har vi landets ledende eksperter på blå skog. Vi har fulgt utviklingen tett i to tiår. Når vi bruker ordet vippepunkt, bør det lyse rødt i noen varsellamper.
Viktig å sette i verk tiltak tidlig
Vi vet ikke hvor mye lurv tang, tare og ålegress tolererer, før økosystemet vipper over til kun å bli dominert av lurv. Men for å hindre et skifte er det avgjørende å sette i verk tiltak tidlig. All forskning og erfaring tilsier at det kan være tungt å reversere et slikt skifte når det først er skjedd.
Den norske offentligheten er omsider blitt oppmerksom på de alvorlige konsekvenser av den dårlige tilstanden i Oslofjorden. Nå er det viktig å løfte blikket og se på situasjonen også utenfor Oslofjorden.
Vi har resultater som viser at tilstanden kan skyves tilbake i riktig retning. Muligheten for at tiltak virker, er til stede.
Men vi må handle snart, før vi beveger oss over vippepunktet.
