Russland kan ikke lovlig angripe Norge

Norges våpenleveranser til Ukraina er på ingen måte ulovlige. Vi blir heller ikke part i krigen.

Forsker Cecilie Hellestveit tok feil da hun på NRK tirsdag hevdet at det ikke vil være et brudd på FN-pakten om Russland angriper Norge fordi Norge leverer våpen til Ukraina. Hun viste til Haag-reglene fra 1907, men overså glatt at de reglene må forstås i lys av FN-pakten fra 1945.

Russlands væpnede angrep på Ukraina er klart nok ulovlig aggresjon og et grovt brudd på FN-paktens maktforbud i artikkel 2 (4). Det spiller i denne sammenheng ingen rolle at Sikkerhetsrådet på grunn av Russlands vetorett ikke er i posisjon til å fastslå dette.

FN-paktens artikkel 51 slår videre fast at Ukraina har rett til å bruke makt i selvforsvar. Videre har Ukraina rett til å motta bistand, også militær bistand. Norges våpenleveranser er på ingen måte ulovlige.

Norge er ikke part i konflikten

Norge blir heller ikke part i krigen. Mange stater har levert våpen til stridende parter de siste tiårene, uten at statene av den grunn er blitt ansett som part (eller medkriger) i konflikten. Det skal mer til.

Men selv om en stat skulle involvere seg mer direkte på Ukrainas side og dermed gjøre seg til part i konflikten, er det viktig å holde fast ved at deltakelse i selvforsvaret av Ukraina er fullt ut lovlig i henhold til FN-pakten artikkel 51. Hviterussland er på sin side blitt med som part på russisk side.

Russlands aggresjon er og forblir ulovlig

Lovligheten av maktbruk mellom stater reguleres i FN-pakten, og militær maktbruk er som hovedregel forbudt. Folkeretten anerkjenner i dag kun to rettslige grunnlag (unntak) for å bruke væpnet makt mot en annen stat: 1) mandat fra FNs sikkerhetsråd og 2) selvforsvar for den som er utsatt for et «væpnet angrep».

Det finnes ikke folkerettslig grunnlag for å angripe en annen stat bare fordi staten ikke er nøytral, slik Hellestveit ga uttrykk for. De gamle Haag-reglene legitimerer ikke militær maktbruk mellom stater.

Russlands ulovlige aggresjon blir ikke mindre ulovlig om Norge eller andre land også angripes. Russlands aggresjon forblir ulovlig, også om den utvides, slik Norge har fremholdt.

Hellestveit modererte sitt syn kraftig i torsdagens debattinnlegg i Aftenposten, selv om hun fastholder at Norge er «medkriger» med Ukraina og «medfiende» mot Russland, fordi Norge ikke er helt nøytrale. En slik begrepsbruk er feilslått.

Riktignok risikerer stater som ikke er nøytrale, å bli utsatt for ulovlige angrep, for deretter å bli trukket inn i konflikten som part. Men det er noe ganske annet. Stater er ikke enten nøytrale eller medkrigere og medfiender, slik Hellestveit hevder.

Nato er vår sikkerhetsgaranti

Det var også veldig spesielt da Hellestveit på NRK fremstilte det som at Sverige og Finland som EU-medlemmer er tryggere enn Norge, som er medlem i Nato. Her overså hun at Nato-pakten er en forsvarspakt – én for alle, alle for én. Det er en grunn til at Sverige og Finland ruster opp og diskuterer Nato-medlemskap.

Slik situasjonen er og Nato-styrkene nå er satt opp, er det all grunn til å tro at Nato vil opptre samlet og bestemt ved russisk aggresjon mot et Nato-land, også Norge. Det gjør at selv et begrenset angrep på Norge er lite sannsynlig.

• Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.