Debatt

Fødselsomsorgen krever mer enn før. Mange slutter. Vi melder fra, men ingenting skjer.

  • Thorbjørn Brook Steen
    Overlege, fødeavdelingen OUS-Ullevål
  • Patji Alnæs-Katjavivi
    Overlege, fødeavdelingen OUS-Ullevål
Politikerne må skjønne at investering i fødselsomsorgen ikke bare er viktig for kvinnene og deres barn, men for samfunnets fremtid! skriver innleggsforfatterne.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) må svare.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten-spalten Foreldreliv skrives det om hva kvinner i Norge ønsker seg når de skal føde. Dette er en viktig artikkel som får frem svært viktige temaer som både belyses av en personlig historie og av forskning fra Oslo Met.

Likevel bringer denne artikkelen ikke noe nytt, men føyer seg inn i en rekke av tidligere kronikker, podkaster og bekymringsmeldinger. Men ingenting skjer.

Gjennom mange år som overleger ved landets største fødeavdeling har vi engasjert oss i disse spørsmålene og ønsket oss politikerne på banen. Spørsmål er blitt stilt både til den tidligere og nåværende helseministeren, uten svar.

Mange slutter

Byråkratiet har gjort sitt med å bestille en utredning fra Helsedirektoratet med tittelen «Endring i fødepopulasjonen og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem». Dokumentet inneholder for det meste anbefalinger i bør-kategorien, og ansvaret skyves over til helseforetakene og fødeavdelingene. Men ingen ting skjer.

Fødselsomsorgen krever mer enn før, men budsjettene våre klarer ikke å demme opp for dette. Det vi gjør, er å løpe fortere og arbeide hardere. Resultatet er slitne kolleger. Mange slutter når de faktisk er på topp.

Igangsettelsene tar et enormt fokus og har nærmest tredoblet seg de seneste årene. Dette uten at det tildeles mer ressurser for at logistikken kan gå opp. Vi melder oppover i systemet og til myndighetene. Men ingen ting skjer.

Ønsker seg trygghet

Vi vet både ut ifra studien som nevnes i Foreldreliv, men også fra lignende studier, at det kvinnen og hennes partner ønsker seg, er trygghet.

Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, ut ifra tallene som leveres. I medisinsk fødselsregister kan vi skryte av å ha blant verdens beste statistikk på målbare data som keisersnittfrekvens, skader i mors underliv eller overlevelse av mødre og barn.

Men opplevelsen av at de ikke blir sett og ivaretatt under for eksempel igangsettelse, viste Tegnehanne oss i Aftenposten i for sommer og Bodil Dorothea Gilje i søndagens Aftenposten.

Vi stilte oss bak i fjor med en svarkronikk. Vi gjør det igjen nå i år. Kanskje noe skjer nå?

Hva er det som må skje?

  • Øremerkede midler. Da vår forrige helseminister, Bent Høie (H), instruerte helseforetakene i fjor i et oppdragsdokument om å styrke fødselsomsorgen, skjedde det ingen ting.
  • Planlegging for igangsettelsesavdelinger på landets største fødeavdelinger.
  • Ruste opp jordmorutdannelsen. Vi trenger flere jordmødre, nå!
  • Sørge for å øke grunnbemanningen, slik at kvinnene som føder og deres partnere, blir ivaretatt. Fødegangen er en beredskapspost, på lik linje som akuttmottak og intensivavdelinger.
  • Sørge for ordninger som gjør at leger og jordmødre orker å bli på fødeavdelingen arbeidslivet ut for å holde på kompetansen.
  • Politikerne må skjønne at investering i fødselsomsorgen ikke bare er viktig for kvinnene og deres barn, men for samfunnets fremtid!
  • At vår nye helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) svarer på denne nasjonale bekymringen.

Les mer om

  1. Fødsel
  2. Helse