Kirken svikter lokalsamfunnet

Kirkerådet forsøker å presse gjennom en omorganisering, skriver innleggsforfatterne. På bildet: Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum.

Er det fornuftig og legitimt for kirken å løsrive seg fra lokalsamfunnet?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kirkerådet forsøker å presse gjennom en omorganisering som innebærer at kommunenes innflytelse omtrent fjernes og alt ansvar legges i regionale prostifellesråd.

Den norske kirke har nå to arbeidsgivere: bispedømmerådet og fellesrådet i hver kommune. De fleste er enige i at en opprydding i arbeidsgiveransvaret er nødvendig.

Nå er tre alternativer på høring. Men alle tre er nesten like. De innebærer å legge ned fellesråd i hver kommune og i stedet sentralisere all makt i et prostifellesråd. Dette blir et brudd med både kommunen og med lokalsamfunnet.

Åpenbare alternativer er ikke vurdert. Man har forsøkt å lage en enkel løsning uten å gå inn i mulige ansvarsfordelinger mellom lokale fellesråd, menighetsråd og bispedømmeråd. Slik kan man sikre kvalitet og kontroll i ansettelser og økonomi, men uten å bryte lokal tilhørighet.

Kuppforsøk

Den norske kirkes øverste organ er Kirkemøtet. Kirkerådet er det operative organet, en organisasjon som kan minne om et lite direktorat. Kirkerådet har på oppdrag fra Kirkemøtet utredet løsninger på problemet med todelt ansvar for arbeidsgiveransvar og økonomi.

Kirkerådet har sendt ut et høringsdokumenter på 128 sider med vedlegg, i alt omtrent 500 sider. Alle tre alternativer på høring er variasjoner over ett forslag om arbeidsgiveransvar og økonomistyring lagt til prostifellesråd.

Det er mildest talt dårlig styringsskikk utelukkende å vurdere tre alternativer som i hovedsak er like. Det blir ikke bedre av et ugjennomtrengelig og omfattende høringsdokument.

Løsrivelse fra kommunene?

Skillet mellom stat og kirke betyr at Kongen ikke lenger er kirkens overhode, noe som er logisk for mange. Men er det fornuftig, og er det legitimt for kirken å løsrive seg fra lokalsamfunnet?

Særlig i små samfunn, med færre møtesteder og arbeidsplasser, er det naturlig at kommunen og lokalsamfunnet har interesse av kirken som møtested.

Det er mildest talt dårlig styringsskikk utelukkende å vurdere tre alternativer som i hovedsak er like

I 2016 vurderte Kirkemøtet måter å avklare arbeidsgiveransvar på. Både bispedømmeråd, fellesråd og prostinivå ble nevnt. Vedtaket den gang var at ulike alternativer måtte utredes grundigere før en kunne velge en modell.

Kirkemøtet vedtok med andre ord å ikke velge en modell på det tidspunktet. Hvorfor har da Kirkerådet på egen hånd utelatt de andre modellene?

Ulike forhold

Mange sentraliserende reformer er preget av en tanke om at store og mest mulig like enheter gir best styring. Det er lett å ønske seg et norgeskart der alt ser likt ut. Men i vårt langstrakte land er det verdiskaping og gode levevilkår for mange under ulike forhold. Derfor er det også viktig at styringsorganer kan romme kompleksiteten som faktisk eksisterer.

For å få en ryddig og demokratisk utvikling må Kirkerådet utvide høringsgrunnlaget med andre relevante alternativer og invitere til ny og bredere høring. Det ville også være naturlig at dette blir tema i valgkampen for kandidater til neste Kirkemøtevalg.