Debatt

Byrom og bygulv bør tilhøre alle

  • Adnan Harambasic
    Adnan Harambasic
    President i Norske arkitekters landsforbund
Bjørvika illustrerer godt hvor viktig det er å ha offentlig eide byrom, mener innleggsforfatteren.

Slik skaper vi en demokratisk og mangfoldig by.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk i Aftenposten 29. oktober peker byforsker Sverre Bjerkeset på noen utfordringer innen byutvikling. Han viser blant annet til Grønland som et eksempel på et sted hvor det «ekte» bylivet skjer, i motsetning til Tjuvholmen og Bjørvika, hvor bylivet er «iscenesatt» og begrenset.

En slags mellomvariant som kombinerer det beste av disse to, blir trukket frem som en bedre løsning for fremtidig utvikling av Grønlikaia.

Krever strategiske valg

Det er lett å være enig med kronikkforfatteren. En levende og inkluderende by med et mangfold av aktører og brukere krever at det tas strategiske valg tidlig. Det betinger politisk styring.

Hvordan kan man oppnå dette sammen med kommersielle aktører og innenfor dagens planverk? Hvem bør initiere prosesser som leder til det?

Vi vet at byutvikling også i fremtiden vil være drevet av profesjonelle krefter og investorer. Men for at vi skal kunne å få det «ekte bylivet», så må vanlige folk, byboere og ikke-profesjonelle aktører få en reell mulighet til å ta del i utformingen av byen som eiere eller investorer.

Grønlikaia, en tidligere kaiflate mellom Ekebergskråningen og fjorden, er med sine over 200.000 kvadratmeter det neste store utviklingsområdet i Bjørvika.

Bringer ny dimensjon

Det finnes eksempler fra andre europeiske byer som bevisst har avsatt en mindre tomt eller delområder i et større byutviklingskontekst til annen form for utvikling.

Disse utvikles på helt andre premisser og med en annen hastighet og aktører som har andre grunner for involvering, og ønske om tilstedeværelse i fremtidige nabolag.

Egnede arealer må identifiseres. De må avsettes tidlig i planprosessen. Det kan dersom man lykkes, bringe en ny dimensjon til et nyutviklet område. Det vil bli verdsatt av befolkningen og samtidig bidra til verdiskaping hos utviklere.

Her kommer vi til noe av det viktigste for å få en demokratisk og mangfoldig by: byrom og bygulv bør tilhøre alle.

Dette vil også kunne bidra positivt til det som utfolder seg imellom bygningene. Her kommer vi til noe av det viktigste for å få en demokratisk og mangfoldig by:

Byrom og bygulv bør tilhøre alle.

Bjørvika illustrerer godt hvor viktig det er å ha offentlig eide byrom. Attraktive byrom uten vektere som jager ungdommer er en forutsetning for det spontane bylivet.

Bygulvet er bygningenes første etasje. Bygulvene er utvidelsen av byrommene. Samspillet mellom disse to er essensielt viktig for bylivet som kan oppstå.

Brukere og utviklere taper

Grønland består av mange ulike næringsaktører. Grunnen kan være så enkel at det rett og slett er rimelig husleie. Det er noe de flinkeste byutviklerne vet godt. Derfor velger de ofte i startfasen å subsidiere noen av aktørene. Det bringer folk og aktivitet til området som er under utvikling.

Det er positivt at spennende «pop up»-konsepter med mangfold introduseres i oppstartsfasen. Men det er få av de små aktørene som blir igjen etter at området er blitt kommersielt interessant for store og etablerte aktører. Det taper både utviklere og vi som bruker området på.

Grønland består av mange ulike næringsaktører. Grunnen kan være så enkel at det rett og slett er rimelig husleie, skriver kronikkforfatteren.

I noen tilfeller selges bygulvet også videre til en helt annen kommersiell aktør. Hva betyr det for bylivet?

Bygulvet fungerer på sitt beste som en utvidelse av de offentlige byrommene. Når det først selges videre, bør man vurdere om ikke en andel av det bør eies av byen – på samme måte som byrom.

Rikere og mer bærekraftig byliv

Det finnes noen spennende muligheter. Vi er nødt til å tenke ukonvensjonelt når det gjelder privat og offentlig samarbeid. I Nord-Odal kommune i Innlandet har arkitektfirmaet Helen & Hard tegnet et bygg som rommer både bank, boliger og bibliotek.

Ønsket om å revitalisere Nord-Odal økonomisk, sosialt og kulturelt resulterte i at det oppsto et samarbeid mellom biblioteket, kommunen og den lokale sparebanken. Flerbruksbygget som kom til etter en begrenset arkitektkonkurranse, har fått det betegnende navnet Samling.

Bygulvet fungerer på sitt beste som en utvidelse av de offentlige byrommene

Byene kan lære noe av distriktene. De kan få helt nye perspektiver på ting. Det vil igjen føre til et rikere og mer bærekraftig byliv.

Kan Filipstad i fremtiden gi oss en Bottega Veneta flaggskipsbutikk i samme bygg med skatehallen? Hvor unge frognerfruer kan møte noen kule skatere?

Kanskje bør Felleskjøpet ta urbant landbruk på alvor og starte et nytt senter kombinert med en pakistansk streetfood-gate? Tangodanseskole i kombinasjon med Magnus Carlsens sjakklubb? Han bor tross alt i nabolaget.

Sexleketøy og elsykkel i samme butikk? Eller hvorfor ikke ungdomsherberge sammen med advokatfirmaet Schjødt? Salt sauna og scene på tomten mellom børs og opera?

Ideer må klekkes ut

Det krever to ting: Ideer må klekkes ut. Beslutninger må tas gjennom en prosess som baserer seg på reell påvirkning.

Dette vil kreve mer av arkitekter og rådgivere, men også fra profesjonelle utbyggere, planmyndighet og politikere. Hvem er best egnet til å lede denne typen prosesser?

Oslo skal få en egen byarkitekt. Det er vi i Arkitektforbundet veldig positive til.

Byarkitekten er en aktør som bør kunne være initiativtager og i mange sammenhenger lede samskapningsprosesser i større byutviklingsprosesser. Det fordrer en fristilt rolle som gir byarkitekten reell mulighet til å være brobygger – og få det beste ut av utvikleren, rådgiveren, planmyndighetene og politikere.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.

Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.

Les også

  1. Er medvirkning den nye grønnvaskingen?

  2. Hvorfor snakker ikke fremmede sammen på Tjuvholmen (annet enn i fylla)?

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Oslodebatt
  3. Bjørvika
  4. Grønland