Derfor er frokosten så viktig for skoleelever

  • Nina C. Øverby
  • Trude Nilsen
  • Frøydis N. Vik
De fleste lærere vet at elever som er sultne på skolen, blir ukonsentrerte. Det har manglet forskning på dette området for norske forhold. Det har vi nå, skriver artikkelforfatterne.

Niendeklassinger i Norge taper læring tilsvarende et halvt års skolegang ved å droppe frokosten.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Niendeklassinger i Norge gjør det dårligere i matematikk og naturfag i 2019 sammenlignet med 2015. Andelen elever som spiser regelmessig frokost, har også gått ned fra 2015 til 2019. Er det noen sammenheng her?

Ja, ny forskning fra TIMSS (Trends in Matematics and Science Study) viser dette. Det var en tydelig sammenheng mellom gode skoleprestasjoner i matematikk og naturfag og gruppen som spiste frokost både i 2015 og 2019.

Det har vært gjort flere forsøk på å forklare hvorfor norske niendeklassinger presterte dårligere i både matematikk og naturfag i 2019 i forhold til 2015. Fra å være gode i femteklasse i disse fagene blir niendeklassinger i utgangspunktet svakere sammenlignet med resten av Norden.

Ved offentliggjøringen av funnene i mars 2021 sa daværende kunnskapsminister Guri Melby (V) at vi må undersøke nærmere hva denne endringen skyldes. Hun nevnte læringsmiljø, læreres trivsel, læreplaner, alle helt sentrale, men ingen snakket om frokost, skolemat og sultne elever.

Gal retning

Mat er drivkraften for oss mennesker. Det er som strømmen vi går på. Vi trenger mat for å fungere. Og den kroppsdelen som trenger mest energi, er hjernen. Hjernen utgjør 2 prosent av kroppens vekt, men krever 20–25 prosent av energien. Og én ting er sikkert: Er vi på skolen, må hjernen virke!

Resultater fra TIMSS viser at færre elever spiste frokost i 2019 enn i 2015. Med andre ord har det gått i gal retning.

Fra 2015 til 2019 gikk andelen som spiste frokost, ned med 27 prosentpoeng. Samtidig ble altså resultatene i naturfag og matematikk redusert med 13 og 10 poeng. I naturfag tilsvarer det et halvt år med skole.

Mer enn 4400 niendeklassinger og deres lærere har i 2015 og 2019 svart på spørsmål om frokost og om elever har dårlig ernæringsstatus. I tillegg har elever løst matematikk og naturfagsoppgaver.

TIMSS’ tester i naturfag og matematikk har høyt samsvar med de norske læreplanene. Vi har analysert disse dataene på flere måter, og de viser den samme tendensen: Enten det er lærere som sier at barna har et for usunt kosthold til å følge med, eller det er elevene som sier at de ikke pleier å spise frokost, så er resultatene klare: Har de usunt kosthold/ikke frokost, gjør elevene det dårligere på naturfag- og mattetester.

Den kroppsdelen som trenger mest energi, er hjernen

Ingen forskjeller på kjønn

Tilbake til årsakene til at elevene gjør det dårligere i matematikk og naturfag. Vi har undersøkt om det at færre elever spiser frokost, faktisk kan forklare noe av nedgangen i skoleprestasjonene til niendeklassingene. Svaret er ja.

Våre funn viser at det å droppe frokosten forklarer en tredjedel av nedgangen i naturfag og så mye som halvparten av nedgangen i matematikk. Dette gjelder fra 2015 til 2019.

Enkelt sagt taper niendeklassinger læring tilsvarende et halvt års skolegang ved å droppe frokosten.

Det er ingen forskjeller på kjønn, og vi har kontrollert for bakenforliggende faktorer som sosioøkonomisk status (foreldres utdannelse med mer) og minoritetsstatus.

Nedgangen er tidligere blitt forklart med at vi i Norge har færre timer på timeplanen i disse fagene. Men våre funn tyder på at det å droppe frokosten også er en viktig faktor som forklarer deler av nedgangen.

Det er heller ikke lystig lesing når våre norske elever ligger rundt ett år bak de svenske (i skoleprestasjoner i matematikk og naturfag) og to år bak de finske elevene. Som de fleste vet, har Sverige og Finland satset tungt på at deres elever ikke skal være sultne på skolen siden midt på 1940-tallet.

Gaming og sosiale medier

Så hvorfor er elevene på ungdomstrinnet blitt dårligere til å spise frokost? Vi vet ikke, men andre studier peker på at tiden til gaming og sosiale medier har økt, og at de sover mindre. Er man trøtt om morgenen og har mer enn nok med å rekke skolen, da blir det neppe tid til frokost.

Heldigvis er det ikke komplekst å spise en brødskive eller en skål med gryn før en går på skolen

Norge ønsker at vi skal bedre elevenes matematikk- og naturfagskompetanse og har opp gjennom årene hatt ulike tiltak for dette, som etter- og videreutdanning av lærere. Man vet at dette er fag som er viktige for dagens og fremtidens utfordringer.

Hvordan vi lærer, er komplekst, og det er mange viktige faktorer i en læringsprosess. En viktig faktor er at vi ikke er sultne, og den bør regnes med.

De fleste lærere vet at elever som er sultne på skolen, er ukonsentrerte og blir trøtte og har vanskelig for å lære. Det har imidlertid manglet forskning på dette området for norske forhold. Det har vi nå.

Heldigvis er det ikke komplekst å spise en brødskive eller en skål med gryn før en går på skolen. Det er enkelt for de fleste, men lett å glemme. Lett å glemme for foreldre, elever, forskere og politikere.